NAMM 2022 er tilbakelagt, og det var et show som kom med mye positivt. Det mest positive har helt klart vært at man fikk komme ut, og dessuten fungere på et temmelig normalt vis på toppen av det hele. Når det har gått nesten to og et halvt år siden sist er det mye ved et arrangement som dette som lener mot det sosiale. Nå har det vært et sentralt element for min del i en god del år allerede. For meg er det noe som har vært sentralt for meg siden den første gangen jeg kom ut til NAMM i januar 1986. Noen av de man dumpet borti brukte man en del mer tid på enn andre. Årsakene kunne være velig ulike, men i all hovedsak var det snakk om å komme ajour på alle mulige måter.

En som virkelig satt det på plass, var Arne Schulze, som nå har bodd i USA i nær førti år, og han har i sannhet vært med på en reise her også. Han hadde jo allerede gjort unna mye i Norge før han dro over til Los Angeles i sin tid. Vi ble sittende og prate i mer enn halvannen time, og etter mer enn tre år siden sist var det en trivelig affære. Han bor i Reno nå, hvor han har en del prosjekter på gang, noe Arne alltid har hatt. Han hadde hatt planer om å få noe på plass til dette showet, men siden mye vil bli såpass nedskalert som det ble litt han det ligge til neste anledning. Hva det er får han fortelle om når han kommer så langt, akkurat nå er alt sammen godt skjul for alt av innsyn. En ting han hadde kommet seg rundt til å gjøre var å lese inn de tingene han var i stand til å huske om det livet han har levd så langt. Her er 76 år nå, så det er kanskje på høy tid å ta vare på alt slikt også. Det er ikke umulig at det kan bli en bok i enden ifølge Arne. Den vil ta deg med på en reise som vil inkludere Quivers, Popul Wuh / Popul Ace samt turen over og det å jobbe sammen med Michael Boddicker samt alt annet han har drevet med opp gjennom alle disse årene.

Noe av det fine NAMM har utviklet under de siste tjue årene og vel så det, er det programmet som løpet underveis i utstillingen. Det startet med forelesninger og presentasjoner som først og fremst var rettet mot forretningssida av det å være i bransjen for musikkinstrumenter. Det har utviklet seg videre til nå også å inkludere en hel rekke andre temaer. Ikke minst har samarbeidet med AES gitt en hel del svært interessante temaer. Det var også et slikt tema på den siste dagen av årets show, og det bar tittelen «Immersive Audio 303», og med et panel bestående av Eric Schilling, Michael Romanowski, Tom Hammermann og George Massenburg ble det både informativt og med en god del latter blandet inn i det hele. De tok for seg noen av de protokollene som gjelder for det som gjerne kalles Immersive Audio, noe som ble solid gjennomgått av Tom Hammermann. De snakket også en hel del om betydningen av det rommet man skulle jobbe i for å få en slik miks på plass, og der understreket de alle sammen at det var utrolig viktig å få på plass alt ned til den minste detalj. Dette er et tema som er oppe mye i en organisasjon som AES, og de som er nysgjerrige på det bør virkelig vurdere et medlemskap i den organisasjonen.

Det var også en forelesing som tok for seg digitale musikkrettigheter i USA i dag. Det hele ble presentert på et meget grundig og dyktig vis av Serona Elton, som er professor i Music Industry Program ved University of Miami Frost School of Music. I alt dette er det mye av det vi også kjenner godt til i vårt område, og det er noe som har fått en god del ekstra fokus nå siden så mye av innhold blir transportert elektronisk. Dette representerer en utfordring over hele verden, og det, som hun sa, utrolig viktig av artister, musikere, arrangører og komponister forholder seg til alt dette på et aktivt vis. Har man et ønske om å få igjen noe av det man har krav på må man helt klart være offensiv. Hun la vekt på betydninga av at man sørget for å registrere den musikken man sjøl skapte, og også sørget for å sikre seg publiseringen av den samme.

Søndagen, og den siste dagen av dette NAMM, startet med et møte som besto av et panel som hadde blitt satt sammen for å vurdere noen sider ved utstillingen. Det hele var satt opp i fire runder, hvor den første var det beste tilleggsutstyret man hadde opplevd på årets messe. Den neste runden tok for seg produkter man absolutt måtte ha, den tredje runden var firmaer man trengte til å være oppmerksomme på og den fjerde, og siste, runden var rett og slett hva hver enkelt paneldeltaker mente var det beste i forbindelse med årets show. De valgene som ble gjort var i aller høyeste grad bestemt av hver enkelt paneldeltaker, men det som ble presentert virket å treffe rimelig godt i forhold til det man hadde sett og opplevd for egen del under disse dagene. Det ligger i minnet, og vil nok i noen tilfeller bli med i noe av det jeg kommer til å ta unna i den tida som kommer. Så følg bare med!