Årets show her i Anaheim er langt mer kompakt enn det man er vant med, det er dessuten også en dag kortere enn hva man har blitt vant med tidligere. Dermed er det ikke noe dårligere, for alt dette tas igjen av folk som virkelig setter pris på å se hverandre etter litt mer enn to år siden sist. På toppen av det hele treffer man et California og Anaheim med et langt varmere og mer stabilt vær. Hvor mange det er som har kommet ut for dette showet denne gangen vet jeg ikke så langt. De tallene pleier som regel å dukke opp på enden av det hele. Jeg får heller komme tilbake til det da. At det er færre folk er temmelig klart, men det er helt klart folk nok her denne gangen også. Det er ikke umulig at dette får folk til å tone litt ned, ikke stresse så mye hele tida, og sånn sett er det ingen dårlig ting sjølsagt.

Noen av de store er ikke til stede dog. Firmaer som Fender, Gibson og Roland er fraværende. Framus & Warwick er her heller ikke, og at disse ikke er her merkes jo. De fleste standene blir med en gang litt mer kompakte og inviterende. Dette gir mange av de små aktørene langt mer frihet til å bre seg ut en smule, og ikke minst også oppleve litt mer direkte oppmerksomhet fra det publikummet som kommer inn.

Ashdown hadde valgt en nedskalert løsning dette året, og det var etter å ha endret en beslutning om ikke å dra i det hele tatt. De var fornøyde med det de fikk tilbake for denne reduserte innsatsen, som kostet dem kun $ 15.000 opp mot $ 50.000 for drøye to år siden. De var veldig usikre på hvor mye de skulle satse i framtida, og det var mest fordi mye ved alt dette hadde endret karakter på et grunnleggende vis under de siste årene. Når så nedstengningen kom på toppen av det ble det et slag som virkelig skapte problemer. Det skal bli interessant å se hvordan dette vil komme til å utvikle seg i den tida som kommer.

For et firma som Royer var det et helt annet problem, for de hadde ordrer nok i massevis, og i tillegg hadde de, sammen med en god del av de som befant i den enden av dette showet som mer var rettet mot de profesjonelle, solid trafikk under de to første dagene. Alt som dreide seg om musikkinstrumenter slet en hel del mer i en del av lokalet som var mer preget av fragmentering. Det var mye ledig plass her og der i den delen av senteret, og det er nok også noe som nok smitter litt på de som stiller ut. Det har sjølsagt også effekt på publikum, for alle ser dette, men samtidig vet de også at dette er den første gangen etter noen år hvor omtrent alt har vært stengt fullstendig ned. Prisen for å komme i gang igjen blir svært høy, og for en del aktører vil den bli uendelig for høy.

En annen ting man noterte seg var dette var det første NAMM hvor det dukket opp militarisert politi, tungt væpnet med automatvåpen. I USA i dag kan man nok forstå det, for med et sted nær 250 skyteepisoder med flere drepte så langt dette året så er de nok litt mer på vakt nå – spesielt i forbindelse med arrangementer som inkluderer såpass mye folk som et NAMM. Her er det også en god del utlendinger, og det ville ikke være særlig ønskelig å oppleve at noen av disse skulle oppleve et slikt angrep mens de er på besøk i USA. Det hele gir en litt spesiell følelse det er klart. Det er en dag igjen nå, og så er det hele over for denne gang.

NAMM kommer tilbake igjen i april neste år, og fra 2024 er det meningen at det hele skal være tilbake på plass i enden av januar, som jo er det vanlige tidspunktet for dette showet. All info om det vil man fortløpende finne på nettstedet til NAMM – www.namm.org – så for de som ønsker å forberede seg for de årene som kommer kan det kanskje være greit å notere seg det. Det er flere arrangementer av dette slaget som nå så smått begynner å komme tilbake igjen, og de fleste har fungert rimelig greit med tanke på den tida man gikk ut av.

Så kan hende vil man ha NAMM show i mange år ennå. Det vet man en hel del mer om etter faktum, og det må man vente på til tida for hvert enkelt show er passert. Sjøl har jeg hatt et meget interessant show på alle mulige måter. Ikke minst har det vært godt hjulpet av at man har hatt tid til en pleie en god del sosiale kontakter, samt at en del folk også har vært mer villige til å prate akkurat nå. De fleste har nok savnet dette på et merkbart vis, og med en gang man møtes på dette viset så vil man ha så mye tilbake som mulig. Om alt annet skulle gå galt, har man alltid musikken!