Danske DPA, www.dpamicrophones.com , hadde tidligere i år sluppet en ny vokalmikrofon som hadde blitt svært godt mottatt. Betegnelsen på den var 2028 Vocal Microphone. Det var dog ikke det de inviterte inn for å vise oppmøtte medier på den første offisielle dagen på NAMM dette året. De hadde noe helt annet opp i ermet denne gangen, og de ønsket virkelig å formidle at det var et produkt klart for markedet nå, og at det helt klart ville bli et produkt mange ville ha stor glede av, når og om de skulle ta det i bruk.

Det det var snakk om denne gangen, var deres nye 4055 Kick Drum Microphone, og som navnet antyder er dette en mikrofon utviklet spesielt for bruk opp mot basstrommer av alle slag. DPA har designet 4055 til å bli en mikrofon som vil sparke bassen opp til det neste nivået, og det med en sjelden grad av klarhet og dynamikk. De mener sjøl at de har snudd hele konseptet for en mikrofon for basstrommer på hodet med denne designen, om det er tilfelle er jo helt opp til markedet å avgjøre. At de har utviklet et produkt som kommer med en god del velkjente kvaliteter er det overhodet ingen tvil om. Det er jo tross alt DPA man snakker om. Med denne mikrofonen er det ikke snakk om en forhånds tilpasset lyd fra mikrofonen. De hadde et ønske om å bringe lyddesign tilbake til dine hender, slik at du ved mikseren kunne forme dette på et gunstigere vis hele veien.

Dette gjør DPA ved å levere en mikrofon, DPA 4055, med deres kjente kvaliteter hele veien. De har gått for sin klassiske klarhet og lineære frekvensgang, både på og av akse. Responsen i de lavere frekvensene og dynamikken er helt utmerket, og resultatet er en tight, naturlig og en meget veldefinert lyd. Denne mikrofonen er designet for å gi deg den beste gjengivelsen av de lave frekvensene, og det kommer sammen med godt detaljert respons i både mellomtonen og i det høye registeret.

Ideen til DPA er å gjøre en mikrofon som vil fungere så transparent som overhodet mulig i dag, slik at den er i stand til å ta opp den sanne lyden av tromma. Den er også ment å være svært så anvendelig, noe som gjør det mulig for deg å forme lyden akkurat den veien du ønsker å ta den. Den skulle være både tøff og svært solid, mest for å være i stand til å ta røff bruk på konsertscener over hele verden. De ville også gjøre den så fleksibel som mulig, slik at den kan plasseres både på utsida og innsida av tromma.

Karakteristikken er en åpen kardioide, med et litt bredere pickup felt enn det vanlige. Det er her snakk om en kondensatormikrofon, som jo er hva DPA driver med, og som de kan ganske godt nå. Den har en frekvensrespons som løper fra 30 Hz opp til 20 kHz, og den kurven er temmelig flat – litt DPA tradisjon der også med andre ord. Den effektive frekvensresponsen med pickup på 20 centimeter vil med pluss/minus 2 dB gå fra 40 Hz til 18 kHz med en 6 dB myk boost ved 10 kHz. Følsomheten er 2 mV/Pa; -54 dB re. 1 V/Pa. Egenstøyen er på 27 dB, mens forvrengningen vil være opp til 1 prosent ved 156 dB SPL RMS, 159 dB SPL (peak). Det maksimale signalet mikrofonen kan akseptere er på 164 dB ved en forvrengning på 10 prosent. Vekta er på 241 gram, noe som gjør den veldig enkel å håndtere, ikke minst sammen med målene en 4055 kommer med, hvor bredden er på 57 millimeter med en lengde på 132 millimeter. Membranen er på 17 millimeter. Designen på huset er litt forskjøvet, og det er gjort for å skape minst mulig problemer når mikrofonen skal plasseres inne i en tromme. Man vil jo ikke risikere å ødelegge et frontskinn heller.

Utover dette sier DPA at de gjerne oppfordrer brukere til å anvende en 4055 på gitar- og basskabinetter, og også blåseinstrumenter om det skulle være aktuelt. Priser og alle andre detaljer for det norske markedet er det ARVA as som håndterer, og mest sannsynlig har de ingen problemer med å diskutere det med alle de som måtte lure.

Den første dagen ble avsluttet med en tradisjon som NAMM innførte for en del år siden. De setter opp til en minnestund like innenfor inngangen til hallene, og der kjører de en presentasjon med bilder, og videoklipp, av de som har gått bort siden sist gang. Denne gangen hadde det gått to år så det hele varte en stund. Sjøl har jeg vært med på NAMM siden januar 1986, så det er ikke å fornekte at det er en del man har truffet opp gjennom de årene som nå dukker opp på den andre sida. Det hele ble godt pakket inn med musikk framført på sekkepipe og gitar. Gitaren ble håndtert av Doyle Dykes, som den har blitt ved alle disse anledningene. Det ble en meget fin seanse, og sjølsagt også en god anledning til å hilse på noen av de som fortsatt er med oss i denne verden. Dette er et spesielt miljø, hvor svært mange har kommet til dette med hjertet først, og det merkes.