Bruce Swedien ble født på denne dag, 19. april, i 1934. Dette ville være hans 87. fødselsdag. Det ble det ikke da han gikk bort etter et hoftebrudd med påfølgende komplikasjoner 17. november i fjor høst. Det var etter et langt og innholdsrikt rik, hvor han var med på å levere fra ganske unge år helt fram til enden. I forbindelse med denne dagen velger jeg å gjøre dere oppmerksomme på et par videoer jeg har lagt ut på YouTube. Det er to videoer som presenterer mye av det han representerte gjennom sitt lange liv i studio.

Den første er en video som i sin tid ble tatt opp på Westviking mens de, Bea og Bruce, bodde i Connecticut. Det var et forsøk på å gi en raskt og kondensert oppsummering av hans liv i studio fram til det tidspunktet. Vi var da kommet fram til tida rundt århundreskiftet, når Bruce og jeg satt oss ned for å gjøre dette opptaket. Det er strengt tatt råopptaket som har blitt lagt ut på YouTube, så det har i alle fall en liten forstyrrelse underveis i form av deres border collie, Gordie, som kom løpende inn i studioet sammen med Bea. Har snakker vi litt løst og fast om hans tid i bransjen, fra han først startet opp i hjemmet i Minneapolis, hvor han som eneste barn raskt ble gitt svært så utvidede anledninger til å spesialisere sin interesse for lyd. Det la grunnlaget for det valget han seinere foretok, men han var allerede på i tenårene fullstendig klar over hva det var han ville gjøre med livet sitt. Når faren hans lurte på det, var svaret ganske enkelt – gjør mitt musikk!

Det var det da også hva han valgte for sin egen del, og han ble etter hvert svært så aktiv i Minneapolis, hvor Bea og han bygde opp et studio under første halvdel av femtitallet. Da hadde de dessuten også startet sitt samliv, som kom til å vare i 67 år fram til Bruce døde. Bruce hadde vokst opp med musikk i hjemmet siden hans mor var dypt engasjert i det, og han var med på mye av det i oppveksten. Han startet også med piano under sin skolegang, men han forsto tidlig at det ikke akkurat hva han var primært satt opp til å gjøre. Han studerte elektronikk, noe som kom godt med når han begynte sitt studioarbeid. Her må man huske på at alt dette var lang tid før det begynte å dukke opp en utdanning som gikk mot lydteknikk. Det hele var ingeniørenes domene, og det varte svært lenge. Bruce var langt mer opptatt av musikken og det kreative i den forbindelsen, og det var noe som tidlig satt preg på det han kom til å levere fra de ulike studioene og prosjektene som han ble engasjert gjennom årens løp.

Han fikk jobbe med mange av sine store forbilder i tida hos Bill Putnam i Chicago, og den som satt det dypeste merket i så måte var helt klart Duke Ellington. Det var noe med han som satt han hals og hode over alle hans samtidige, og det å jobbe med hans storband var noe som satt et solid merke hos Bruce. Han jobbet også med Count Basie og hans band, samt Woody Herman også. Det ble også en hel del innspillinger med Oscar Peterson på sekstitallet. På enden av femtitallet begynte også populærmusikk å gjøre seg sterkt gjeldende. Han spilte inn noen av de sentrale bluesartistene i Chicago under den tida, artister som Jimmy Reed og John Lee Hooker, samt et livealbum med Muddy Waters. Akkurat det var ikke noe han snakket så mye om, og det var mest fordi ingenting av det representerte noen store utfordringer for hans del – at dette er historisk viktig er en helt annen sak, og noe det overhodet ikke er noen tvil om. Hans første Grammynominasjon kom med innspillingen av Frankie Valli and the Four Seasons og deres «Big Girls Don’t Cry». Der ble det også en god del innspillinger med Louie Prima og Keely Smith, som var en av den tidens store artister.

På slutten av sekstitallet og innledningen av syttitallet begynte Bruce Swedien og få nok av Chicago. Mye av det han ble satt til å gjøre var å spille inn reklameinnslag av alle slag. Han hadde også et som ble gjort med Cream for et bryggeri i USA, og deres datter Roberta husker det utmerket godt. Hun kom innom studioet den dagen, og under en pause kom hun litt vel nær trommesettet til Ginger Baker, og akkurat det var ikke noe noen gjorde – så han eksploderte med en gang. Det var Quincy Jones som foreslo at de flyttet ut til Los Angeles siden det der var flust med oppdrag, og det ble nettopp Quincy Jones som ble den som var sentral for mye av det som da dukket opp.

Det førte til arbeid med musikken i forbindelse med «The Wiz», som var første gang både Bruce og Quincy opplevde å jobbe sammen med Michael Jackson. Det var Michael Jackson som da lurte på om Quincy Jones kunne tenke seg å produsere hans soloalbum. Det hadde nesten ikke skjedd da plateselskapet mente at Quincy var for mye av en jazzartist, men Michael insiterte, og – resten er jo historie. Det ble tre album med han, «Off The Wall», «Thriller» og «Bad», og med disse fulgte også en hel del anerkjennelse Bruces vei.

Den andre videoen i denne sammenhengen ble tatt opp i mars 2010 i Westviking studio i Ocala, Florida. Det var strengt tatt noe John Jennings, en av eierne av Royer, hadde et ønske om å gjøre. Følgelig handler mye om Bruces erfaringer med nettopp deres båndmikrofoner, men her er det også en god del annet, og svært mye av det er svært så lærerikt. Bruce var aldri en som holdt kunnskap for seg sjøl. Han var opptatt av å dele av all sin erfaring og kunnskap, og noe av det skinner gjennom her. Og, det er en hel del mer som ligger og venter på å bli brukt i så måte. Det er bare å følge med, enten på denne bloggen eller gjennom et abonnement på min YouTube kanal.