Fikk anledning til et lite møte med Tim Pierce i forbindelse med Winter NAMM i år. Han er en av de travleste studiogitaristene i Los Angeles under de siste årene, og det var noe av det vi snakket om. Han ble født i Albuquerque i New Mexico, hvor han vokste opp på sekstitallet. Naturlig nok ble han kraftig inspirert av den musikken som da dukket opp, og det var for han som for så mange andre i den tida ikke minst Jimi Hendrix som virkelig trakk i han. Det ble den sentrale kilden til det å ta opp en elektrisk gitar og så forsøke å gå den samme veien for egen del. Han fikk god hjelp i starten av en gitarlærer, Steve Maase, som i løpet av to år, fra han var tolv til han ble fjorten, ga han det nødvendige grunnlaget for å gå videre. Tim Pierce spilte konstant i ulike band gjennom tenårene. Når han ble tjue år gammel valgte han å flytte til Los Angeles, hvor han raskt startet med en rekke oppdrag. Det var en ikke liten overgang fra å komme inn fra ørkenen i New Mexico. Han spilte med på plater med Bon Jovi (Runaway), John Waite og Rick Springfield. Når det kom til Rick Springfield ble han med i hans band og ble med på turner over hele verden i fire år. Når han kom fram til enden av åttitallet hadde han fått nok av turnelivet. Han valgte å fokusere mer på ren studiojobbing. Det var etter at han traff Patrick Leonard i 1990, og innspillinger med bandet Toy Matinee, at Tim Pierce for alvor begynte å bli skikkelig travelt opptatt med studiojobber i og rundt Los Angeles.
Ser man på hvilke artister han har jobbet med får man et inntrykk av omfanget. Det inkluderer blant annet Crowded House, Christina Aguilera, Seal, Avril Lavigne, Tracy Chapman, Joe Cocker, Ricky Martin, Meat Loaf, Rod Stewart, Elton John, Michael Jackson, Bruce Springsteen, Rob Thomas, Rick Springfield, Phil Collins, Madonna, Toy Matinee, Don Henley, Santana, Rascal Flatts, Chris Isaak, Jewel, Faith Hill, Celine Dion, Dave Matthews Band, John Legend, Gavin Degraw, Mika, Carolina Liar, Goo Goo Dolls, Uncle Kracker, Josh Groban, Mylie Cyrus, Demi Lovato, David Cook, Adam Lambert, Daniel Powter, Chris Allen, Jack’s Mannequin, The Band Perry, Shinedown, Jason Mraz, Kelly Clarkson,Il Volo, Lana Del Ray, Gloriana, Colbie Caillat og mange andre.
De som ønsker en noe mer komplett oversikt over kreditter Tim Pierce har på sin kappe kan finne det her – https://www.allmusic.com/artist/tim-pierce-mn0000593316/credits – og som man der kan se er den lista temmelig omfattende. Paul Rivera mente at Tim Pierce var den sentrale studiogitaristen i Los Angeles i dag, og ser man på lista over hvem han har jobbet med så er det kanskje ikke noen utrolig påstand. Det var da også noe av det vi startet opp med å snakke om, vel vitende om at denne tida nok så en del endringer når det gjaldt nettopp det, endringer han ikke minst har møtt på direkten for sin egen del virker det som. Han har en tilstedeværelse på Nettet som er godt synlig og meget godt besøkt. Han klarte å liste ut noen minutter på et, for han, travelt Winter NAMM. Han var travelt opptatt hos flere av utstillerne dette året også, og han var en god del til stede på standen til Universal Audio. Han er en såpass sentral aktør at det er mange blant disse aktørene han har kontakt med, og det er ingen tvil om at svært mange fler gjerne vil ha en bit av han. Man forstår jo det utmerket godt når man møter han, for ikke bare er han er dyktig gitarist han er også en meget hyggelig fyr.
Han har et omfattende opplegg for de som ønsker å lære av hans erfaringer. Om det kan du lese en hel del mer på hans hjemmeside – https://timpierceguitar.com/ – hvor all nødvendig informasjon ligger. Han besitter tonnevis med erfaring, så for de som måtte være nysgjerrige eller ønsker å få inn en hel del både viktig og nyttig kunnskap så er det absolutt et sted å ta turen innom.
Som vi snakket om på veien ut – hvordan er det å jobbe som studiomusiker i Los Angeles nå, ting må jo ha endret seg en hel del under de siste årene?
TP: -Det er helt klart ikke som det var. Tidligere kunne jeg være i studioer hver eneste dag. Nå i dag, mest på grunn av min YouTube kanal og mitt nettsted, som er den pengeinndrivende delen av min virksomhet, tar jeg kun de oppdragene jeg ønsker å ta. Jeg kjenner folk som alltid har gjort det. Både Michael Landau og Abraham Laboriel Jr. Var alltid veldig selektive når det gjaldt studiooppdrag. Jeg ville ta alt jeg ble tilbudt, det var liksom slik jeg var skrudd sammen. Nå gjør jeg bare det jeg ønsker å gjøre, og jeg sier nei en hel del. Mest fordi min forretning på Nettet er en god forretning, og på mange måter min framtid. Det er også et produkt jeg selger til mine kunder. En studiomusiker er en tjenesteytende person, og det er først og fremst dine klienter du da tar hensyn til. Min virksomhet på Nettet er noe jeg selger til kunder så jeg behøver ikke å være deres klient. Men, tilbake til ditt opprinnelige spørsmål. Det er fortsatt en meget god plass å være, det er mer det at jeg ikke hopper på alt av jobber og jeg sier nei til en hel del. Neste uke vil jeg jobbe i forbindelse med Grammy-arrangementet, og det er noe jeg gjør hvert eneste år. Så jeg plukker bare de jeg virkelig liker. Det er også en del nye studiomusikere som har dukket opp som gjør bra jobber, liksom den nye gjengen. Alle de man kjenner til er fortsatt opptatt med å jobbe i studioene, de er bare mer selektive når det gjelder hvilke jobber de ønsker å ta.
Litt som når du reagerte på noen av de Allan Holdsworth inspirerte sakene Allen Hinds spilte når han var på besøk på ditt nettsted, hvor du utbrøt – jeg kunne tenke meg å gjøre det.
TP: For en studiomusiker var det alltid enklere ting for meg å passe inn i. Det var enklere å tilpasse seg det materialet. Du spiller på folks sanger og det er som regel enklere former som krever at du kun leverer det som tjener sangen. Det er noe helt annet med gitarister som gjør sine soloalbum og andre ting.
Hvordan startet du opp for din egen del?
TP: Jeg flyttet til LA når jeg var tjue år gammel, i 1980, og jeg startet opp med å jobbe med en gang jeg kom dit. Når jeg var 23 gjorde jeg, for min del, tre virkelig store ting. For det første var jeg med på Bon Jovis album, John Waits album «Ignition» og jeg var med å gjøre et album med Rick Springfield. Jeg likte Rick såpass mye at jeg besluttet at jeg ville være med på turne med han. Rick var en stor stjerne på det tidspunktet, og vi gjorde fire verdensturneer på rappet. Jeg var med på en rekke virkelig fine innspillinger under den tidlige delen av åttitallet. Jeg kom veldig godt overens med Rick, og han likte mitt gitarspill såpass at han hyret meg til bandet sitt. Dette drev meg gjennom åttitallet, men når jeg kom fram til 1987 besluttet jeg at jeg ikke lenger ville dra på turne lenger. Jeg ønsket å være en studiomusiker. Hvordan han så gikk fram for å lande oppdrag var at han var med på å gjøre publiseringsdemoer. Så fra 1987 og fram til 1990 gjorde han demoer for låtskrivere hver eneste dag. Ut av det begynte jeg å gjøre få et rykte som en musiker som gjorde en god jobb i studioet, men mer enn det så var jeg med på å gjøre Crowded Houses «Don’t Dream It’s Over», og det var det som virkelig fikk meg til å bevege meg som studiomusiker. Og i 1990 gjorde jeg Toy Matine sammen med Patrick Leonard. Fra 1990 ble studio noe jeg gjorde hver dag.
Du jobbet også på prosjektene til Michael Jackson?
TP: Ja, alt skjedde rundt den tida. Jeg begynte å få noen omfattende krediteringer, noe som førte til at jeg raskt ble betraktet som en av kara, og som førte til at jeg fikk en god del telefoner. Bruce Swedien dukket også opp rundt disse innspillingene. Jeg fikk endelig jobbe med han, og han var enorm. Min interesse sprang ut av Top 40 radio på sekstitallet, dagens mest populære musikk. Jeg var aldri interessert i å gå den veien som gitarister som Allen Hinds, og andre, går. Jeg er en veldig enkel gitarist. Litt som Mike Campbell fra Tom Petty and the Heartbreakers, men med en litt større rekkevidde. Jeg liker hva Mike Landau, Lukather og Huff gjorde, men jeg liker sanger. Så jeg var alltid den som spilte på sangene dine, og det var alltid en enkel sang. Jeg ville komme opp med orkestreringen av gitaren for sangene. Jeg så aldri på det som kommersiell musikk siden det var musikk jeg elsket uansett.
Men sanger er vel noe du kanskje savner litt i dagens marked?
TP: Ja, det er sant, det er sant. Musikken var bedre da, jeg er enig, den var bedre.
Så det er årsaken til at du i dag filtrerer mer hva det er du er interessert å være med på?
TP: Ja, det er helt klart. Jeg liker sangere, jeg liker sangene og jeg vil gjerne være den som er med på å støtte opp om det. Jeg liker å støtte opp bak de som synger sangene, som Peter Cetera, Michael Jackson, Tina Turner, Whitney Houston og, vel, du vet. Alle de som er gode sangere. Jeg liker det.
Så i studio hvordan jobbet du fram arrangementene?
TP:Vel, i de dagene, og det var jo det som var så fint med en gitar, jeg ble hyret inn for å komme opp med mine egne innslag. Jeg har aldri vært en god leser, men jeg kan alltid klare å lese akkordene, og jeg var i stand til å komme opp med ting veldig raskt. Hele jobben for en studiomusiker er å komme opp med ting umiddelbart. Komme opp med delene gang etter gang etter gang hele dagen lang. Jeg var i stand til å gjøre det så det var ikke så mye om det å kunne lese. Jeg kunne ikke lese så jeg kunne ikke gjøre filmjobber. Jeg ble hyret for å skrive mine egne innslag, og det var både kreativt og veldig tilfredsstillende.
Så du har primært vært i musikkdelen av denne industrien hele tida?
TP: Ja, for innenfor film så er det en stor fordel at du kan lese godt. Jeg fikk lov til å skrive mine egne innslag. Det var veldig tilfredsstillende. Jeg skapte på alle mulige måter min egen identitet, noe som ikke er noen dårlig ting i denne bransjen. Det er veldig lett for meg å komme opp med ting innenfor populærmusikk enten det er snakk om country, r & b, pop, rock og enhver genre. Mest på bakgrunn av min trening – jeg har gjort alt dette i så mange år.
Si noen ord om nettstedet ditt også.
TP: Klart det. Det jeg nå er opptatt av når ut til gitarister over hele kloden. Min YouTube kanal når et sted mellom 20-30.000 følgere hver dag. Det er designet for folk som er interessert i gitar, og jeg oppfordrer alle som kommer innom at de tar en gratis time på min Masterclass, som er på mitt nettsted. Det er veldig enkelt å gjøre. Du kan sjekke det hele ut i løpet av fjorten dager helt gratis. Om de skulle like det vil deres kredittkort bli belastet og de vil være med meg for et år. Det er veldig enkelt for dem å finne ut, gjennom de to ukene, om de liker det eller ikke. Det er mer enn tusen videoer der og mer enn hundre timer med innhold. Det er gitarundervisning. Det er en form for abonnement, hvor YouTube er gratisveien inn, hvor jeg underholder og har på gjester underveis – det er der underholdninga og alt moro ligger, mens nettstedet er der hvor det seriøse innholdet ligger. Så jeg oppfordrer alle til å sjekke ut min Masterclass.