En republikansk rancher fra Wyoming – fra et møte i august 1995 i Santa Cruz, California. SCO Forum holdt, som vanlig for deres del, hus på universitetsområdet i Santa Cruz, området for The Slugs, som er hva det universitetet har valgt som symbol. Det er nok av dem i de fuktige morgener man opplever på den plassen, snegler trives under slike forhold.

For en del folk, også i Norge, har han nok etterhvert blitt ganske godt kjent, og da spesielt i sin rolle som nøkkelmann og initiativtager til organisasjonen Electronic Frontier Foundation, EFF, og ikke minst som skribent i tidsskriftet Wired.

Før den tid hadde han basert sin karriere på to ting. Han hadde siden starten av 70-tallet vært tekstforfatter til Grateful Dead (de låtene som kom fra Bob Weir, annengitaristen, og senere også deres tangentspiller Brent Mydland). Hans andre karriere har vært som leverandør av kjøtt til det amerikanske hjemmemarkedet i kraft av sin posisjon som rancher fra Wyoming – i hans øyne på mange måter arketypen på en republikaner i det amerikanske landskapet, derav tittelen ovenfor.

Om intellektuell eiendom

I det tredje nummeret i Wireds andre år som regulært tidsskrift leverte han en meget omfattende artikkel hvor hovedmeldingen var den følgende: Alt du vet om intellektuell eiendom er galt. Den sentrale argumentet i den artikkelen var at informasjon er en livsform i seg selv.

SCO Keynote, august 1995

Det var i forbindelse med det årlige SCO Forum i Santa Cruz at vi fikk en anledning til å slå av en prat med John Perry Barlow. Han hadde da akkurat avsluttet sin keynote-tale til forsamlingen en morgen i forbindelse med det arrangementet. En keynote han kom til etter tegneseriemannen Scott Adams (Dilbert) og Clifford Stoll, den siste forfatter av bøkene «The Coockoo´s Egg» og «Silicon Snake Oil». John Perry Barlow mente når han gikk på at det ikke bare var enkelt å følge en tegneserieforfatter og en jo-jo spiller – Clifford Stoll opererte faktisk en jo-jo under store deler av sitt foredrag. Selv så regner John Perry Barlow seg som en optimist i forhold til den tida vi står framfor, både i forhold til utviklingen av nettet og samfunnet forøvrig. Noe å ha i bakhodet når en forholder seg til det han kan fortelle i dette intervjuet.

Om nettet og båndbredde

Du nevnte at problemet med både Internet og den forsamlingen du hadde framfor deg i dag var at det var alt for lite Afrika representert?

-Jeg ønsker ikke at nettet skal være en amerikansk plass, ei heller at det bare skal være fylt opp med hvite gutter som ikke kan danse – det er et problem slik situasjonen er i dag.

En fyr som akkurat da passerte mente at det hadde vært interessant om fremmede vesener fra rommet hadde kommet ned og begynt å snakke med trærne. At de kunne operere på helt ukjente frekvenser for oss.

-Å, ja, og ulike tidsskjemaer. Jeg føler virkelig at universet er tett befolket med versner som vi er ute av stand til å se, eller på noe vis være klar over. Jeg tror vi kommer til å bli mer klar over dem.

Det var en i publikum som nevnte musikk som et fysisk element i dag.

-Det er et naturlig slektskap mellom disse to tingene, vi snakker om den ordnede progresjonen av informasjon over et tidsaspekt. Jeg vil ikke redusere musikk til bare det naturlig nok, eller programmering, men det er strukturering av følelser over tid.

Finner du at nettet endrer karakter etterhvert som flere folk kommer til?

-Det er helt klart jeg ser det.

Du var inne på et sprang du opplevde i denne og andre forsamlinger med folk i førtiårene, og så et sprang på ti år ned til neste generasjonen?

-Ja, og så kommer de på igjen. Det er riktig. Vel, det er en form for reaksjon til min generasjon som er ekstremt konservativ og veldig ikke-eksperimental. Jeg er veldig takknemlig for at de folkene er der, de vil være den sikkerheten som vil holde oss i live.

Profilen som republikansk rancher fra Wyoming, med de holdningene det representerer?

-Vel, jeg er genuint republikansk rancher fra Wyoming, og jeg er også en tekstforfatter for Grateful Dead.

Men din posisjon i forhold til utdanning står på mange måter i motsetning til den generelle trenden i Washington.

-Jeg er ikke sikker på det. Jeg mener at det innenfor min ideologiske ramme er mye som er anti-utdanning, men det er ikke anti-utdanning. Det er bare anti i forhold til det utdanningssystemet vi nå har. Det er ganske godt satt opp for å framstille utskiftbare maskindeler for den industrielle perioden, og det er ikke hva vi trenger å gjøre nå.

Hva med virtuelle opptredener på nettet?

-Jeg gjør det av og til, men de synes alltid ekstremt underlig på meg. En slags virtuelle opptredener. Vi er lange veier unna det å ha disse tingene slik jeg ønsker meg dem, og jeg har en del erfaring med slike ting. En av de tingene jeg finner virker er å reanalogisere det hele, slik at i stedet for å sitte der – og jeg er rimelig raskt på tastaturet, men jeg må tenke på å taste inn nok, og da blir mine svar uansett for langsomme for den prosessen – har jeg noen som leser spørsmålet og jeg kan gi et svar tilbake som noen andre kan taste inn. En annen nyttig ting er å avgjøre spørsmålets art slik at det blir en form for kontinuitet, og en mulighet til å følge det hele.

Om intellektuell eiendom

Hva så angående den artikkelen du hadde i Wired rundt copyright og eierforholdet til intellektuell eiendom?

-Den artikkelen kan jeg ta som et bevis for at informasjon er en livsform, fordi den skriblingen har vist en svært sterk kapasitet i forhold til reproduksjon. Den er overalt. Jeg blir av og til vist kopier av den som er faxer av faxer av faxer.

Om ikke annet rører dette kreative folk, fordi de må rydde opp i sine egne tanker rundt alt dette?

-Jeg trenger til å oppdatere den artikkelen nå, avansere den en smule videre. Jeg har en klar formening om hva det er som foregår mellom det institusjonaliserte og det individualistiske nivået. Hva copyright har blitt til, som virkelig bare er en manifestasjon av den institusjonelle immunresponsen. Det er en metode etter hvilken den andre bølgen forsvarer eg i forhold til den tredje (her refererer Barlow til Alvin Tofflers bøker rundt disse temaene). Og det er e god metode for det fordi det sprang spesielt ut av behovet for industrialisering av informasjon. Det var hva det handlet om. Du måtte ha en nødvendig mengde kapital og organisatoriske ressurser, hvis du skulle gjøre en såvidt tung oppgave som det å trykke og distribuere bøker. I tillegg måtte du ha en viss form for forutaning av markedet for å sette denne kapitalen og disse ressursene sammen. Akkurat nåå er vi i den mellomperioden hvor hverken kapitalen eller de organisatoriske ressursene er nødvendige.

Grunnlaget for mange av disse idéene sprang de ut av de erfaringene dere på mange måter gjorde med Grateful Dead, hvor dere ikke bare tillot fansen å ta opp konsertene, men i tillegg også ga dem sweet spot´en ved mikseren og nødvendig hjelp forøvrig?

-Det var hvordan jeg begynte å tenke på dette viset. Det var en annerkjennelse av det faktum at vi med å være fruktbare med vår intellektuelle eiendom ikke hadde blitt såret i det hele tatt, det ble i stedet kjernen til hvorfor vi var såvidt suksessfylte, og det var ikke et forutsatt resultat. Det eneste årsaken til at vi lot folk ta opp våre konserter i første omgang var fordi vi mente at det ville være uncool og være slem med Deadheads (fans av gruppa Grateful Dead). Det er dårlig for din karma å være slem mot Deadheads, de er liksom en hjelpeløs flokk.

Selv har jeg aldri vært på en Dead konsert.

-Dessverre vil du ikke kunne det heller nå, men noen sa noe i avisene etter at Jerry Garcia (førstegitaristen) døde som jeg synes var helt riktig – at Grateful Dead vil rydde plass ved bordet for gud, og noen ganger vil han stikke innom – og det er absolutt sant. Det var et genuint religiøst fenomen, et spirituelt fenomen i alle fall. Og noe som måtte skje i den reelle dimensjonen, den fysiske dimensjonen som ikke kunne bli startet opp informasjonsmessig. Det virkelige spørsmålet er hvorvidt vi vil være stand til eller ikke å samle inn den nødvendige kraften igjen. V har ingen metode for å vite hvor absolutt kritisk Garcias tilstedeværelse var for å føre den tingen sammen og ut.

Det hele var vel en kollektiv sak i første omgang?

-Det var alle. Du vet, det er helt klart at publikum hadde mer med dette å gjøre enn bandet.

Selv plukket jeg opp gruppas første album nede i Bournmoth i England sommeren 1967, hadde såvidt hørt navnet – som hadde appell nok i seg selv – og var nysgjerrig.

-Det var det første Grateful Dead albumet, og grafikken var jo også noe helt annet på den tida – det var helt klart at det her ikke lenger var business-as-usual. På det punktet var det de gjorde mest som et resultat av at de hadde behov for en platekontrakt, og de måtte gjøre noe Warner Brothers mente ville lyde som en plate. Plata var såpass suksessfylt at Warner Brothers ga dem carte blanc, og de spilte inn et nytt album – som Warner Brothers ikke kunne gi ut.

Virkelig?

-Ja, det er et hemmelig Grateful Dead album kalt «Barbwire Wipping Party». Det ble gjort klart like etter det første albumet (som bare het Grateful Dead, WB 1689-2 DIDX 1654). Båndene er i hvelvet og de eies av Grateful Dead.

Noen planer om å gi det ut?

-Jeg tror helt sikkert det vil finne sin plass fram til lyset, men det hele er så underlig. Den eneste sangen som kom ut på et vis fra den samlingen er: «What´s Become of the Baby», så da får du en aldri så liten idé om hvor underlig det hele var, jeg mener, det var en underlig sang.

Og du ble med Grateful Dead som tekstforfatter i 1971?

-Ja, det var omtrent i den tida. Jeg hadde kjent Weir (Bob Weir, annengitarist) lenge, han hadde i grunnen vært min beste venn siden vi var fjorten år gamle. Så jeg var rundt og i nærheten av Grateful Dead fra den tida de var The Warlocks, men jeg ble ikke en aktiv deltaker før 1971.

Du leverte i all hovedsak tekstene til Weirs sanger?

-Ja, Weir og noe senere også Brent Mydland (tangentspiller, som døde for noen år siden – gruppas på mange måter mest utsatte posisjon).Jeg hadde den ikke helt misunnelsesverdige jobben å ikke skrive for Jerry Garcia, og ikke være Robert Hunter, som er en hel del bedre på dette enn jeg noensinne har vært. Han er en sann poet og jeg profeterer ikke akkurat å være det. Men det virket på det økologiske viset, det ga miljøet et generisk mangfold. Så selv om det ikke ar på høyde med Roberts arbeid kvalitetsmessig, så ga det innhold, noe som var viktig. Det var jo også godt for min egen posisjonering (det siste sa han med et smil).

Hva med EFF?

Hva skjer med Electronic Frontier Foundation nå?

-EFF er i en prosess hvor hele organisasjonen regrupperes og redefineres. EFF dro til Washington med den idéen å holde Washington ute av Cyberspace fra Washington, mens det jeg tror vi nå vil forsøke på er å holde Washington ute fra Cyberspace fra Cyberspace. Noe som muligens er en noe bedre måte å gjøre det på, fordi Washington har en kapasitet til å skape et voldsomt kraftig forvrengningsfelt i forhold til virkeligheten, slik at du kan ikke være der særlig lenge uten å bli solid berørt av det. Spør du meg burde den plassen vært i karantene, om ikke nuka i filler.

Ser du ikke mange av de samme problemene i Europa også?

-I Europa finner jeg at problemene nesten utelukkende er PTT´ene (telefonselskapene), med unntak av Frankrike hvor regjeringa også er en del av problemet.

Vi ser det jo at det dukker opp i Norge også.

-Gjør det det?

Det er behovet for og ønsket om kontroll.

-Hva slags kontroll?

Først og fremst innholdet.

-Vel, la dem forsøke. Du må muligens også spørre dem hvis de vil forfekte den retten vil de også la regjeringa i Riad forfekte den retten. Er de villig til å la hver enkelt regjering på denne kloden regulere Internet på basis av sin egen kulturelle moral. Det vil være komplett umulig og det vil ikke minst skape en hel del rot. Internet, eller Cyberspace i virkeligheten, er slik jeg ser det den fremste drømmen om menneskelig frihet. Dette er den ene store sanne frie plassen, og jeg tror at det som et naturlig system er svært avhengig av de initiale vilkårene og jeg skal forbanne meg ikke la det skli ut, selv med håndhevet tvang. Fordi, bare ved å plassere de begrensningene så injiserer du elementet paranoia og frykt, og de er ikke noen plass for det der – eller, det skulle ikke være det. Mitt største problem med Cyberspace er at folk blir redde og begynne å selvregulere, til en langt finere grad enn noen regjering noensinne vil kunne tvinge på dem. Jeg er mye mer bekymret over en voksende regulering av et overtrangt slag framfor innførte reguleringer, fordi Internet i ytterste konsekvens håndterer sensur som en feil. Jeg mener, det ble jo skapt for å stå i mot slike sensurforsøk som et nukleært angrep.

Fordi det opprinnelig var en del av et militært nettverk?

-Ja, det var jo idéen. Ironien er jo at forsvarsdepartementet var mer redde for den anarkistiske naturen til Internet enn de var for å bli slått, og de fortsatte med å bruke – framfor å adoptere Internet-arkitekturen som et kommandosystem for nukleære våpen et høyt hierarkisk og svært sårbart system som ennå brukes. Jeg mener, hvis du tar ut Cheyenne-fjellene i Colorado Springs vil ingen av våre våpensystemer virke.

Er det så sårbart?

-Så sårbart er det. Men, du vet, jeg er overrasket over å høre det om regjeringa i Norge. Jeg ville tro de hadde vært mer fornuftige. det må vel være den eneste plassen i Skandinavia hvor de forsøker å kontrollere Internet, er det ikke det?

De har på mange måter hatt den samme problemstillingen i Sverige også.

-Hva er det de prøver å sensurere?

Først og fremst innhold, og da spesielt seksuell natur. Det framfor å gjøre noe med kvaliteten til de som sitter framfor skjermene.

-Eksakt! Det er i virkeligheten latskap av dimensjoner, det å be regjeringa utføre det som burde være din egen, private og familiære plikt. Hvis du mener at dine unger ikke skal se på pornografi, la dem vokse opp og finne det like usmakelig som du selv synes det er.

Hemmeligheten er kanskje at mange av regulatorene finner dette pirrende selv?

-Ja, det er virkelig det som skjer. Det er hva som skjer. Voksne finner det pirrende og de vil ikke innrømme det fatumet, og så vil de ikke håndtere emnet i de hele tatt. de er i utgangspunktet for feige til å se sine egne unger rett inn i øynene og snakke om seksualitet – så de legger det hele over til regjeringa.

Nå er det en tradisjon for slikt i Skandinavia, hvor regulering og lovregler nærmest har tilhørt dagens orden – nærmest blitt et svar på alle problemer. På så sett skulle problemet forsvinne – det er bare det at det gjorde ikke det.

-Det vil ikke forsvinne, det du motstår består, spesielt innenfor informasjonsverden. Ærlig talt, hvis du ønsker å fremme sex på Internet til en langt mer radikal og utlevd utvidelse, da er det beste å gjøre et forsøk på å sensurere det. For eksempel, det ville aldri falt meg inn å legge pornografi på min hjemmeside, under normale forhold, men det faktum at regjeringer oppfører seg som de gjør får meg til å lure på om jeg ikke skulle inkludere pornografiske bilder, for helvete heller.

I enden er det vel mer makta de er engstelig for, for de føler nok at de ikke helt er i stand til å regulere disse tingene.

Ja, det er riktig, det er i virkeligheten den store faktoren i forhold til pornografi på nettet. Det er ikke pornografi det dreier seg om, pornografi er den hesten de satser på framfor den virkelige årsaken, som er kontroll totalt sett. Du har 2.500 år med pålagt kontroll som den primære metaforen, og vi er i basis bare i ferd med å gå fra monoteisme til panteisme. Dette er fundamentalt, dette er den største saken på kort sikt, for ikke å snakke om de neste to-tre hundre årene, men akkurat nå er det den største tingen som har skjedd siden Moses. I mine øyne i alle fall. Men du vet, vi har hatt dette synet på universet, mer eller mindre, i vesten i alle fall siden Moses. Hvor gud er på topp, kongen i midten og pappa er her oppe et sted, og det er en perfekt linje med autoritet kontinuerlig hele veien opp til toppen.

Kraftskifte?

Ser du på dette som et skifte i historien på linje med skiftet fra feudalismen til industrialismen?

-Ja, dette er definitivt. Alvin Toffler har fullstendig rett når det gjelder alt dette i hans karakteristikk av den første, andre og tredje bølge. Det er eksakt hva det er og vi kan vente oss mange av disse forskjøvne fenomenene som beskriver de tidligere to skiftene. En annen ting vi kan vente oss å oppleve, som folk ikke tenker på i øyeblikket, er at under de to første skiftene var ikke den gamle orden avskaffet. Jeg har 17 års erfaring fra jordbruket, så jeg kan fortelle deg at det ennå finnes jordbruk på denne planeten til tross for all denne industrien, og det vil det fortsette med – folk må jo spise, og de må ennå kjøre rundt i biler. Det vil finnes en industriell base, men metoden etter hvilken den fungerer, den måten jordbruket fungerte ble solid forandret av industrien og den måten jordbruk nå fungerer blir solid forandret av informasjon. Du har manifestasjoner som traktoren i den industrielle perioden og du har manifestasjoner som genetisk programmering i informasjonsperioden. Og her gang får du en lenger skala for å finstemme hvordan ressursene vil bli brukt. Mulighetsområdet utvides og evnene til den økonomiske formen som forsøker å adoptere til dette rommet blir mer anvendelig og mer finstemt.

Ser du at økonomien vil forandres dramatisk?

-Jeg tror det. Hvis du ser på økonomien innenfor den registrerte delen av historien, så er den største trenden av alle rikdommenes styrke. Tilbake i den spede starten skjedde vekslinger i økonomien veldig langsomt og involverte en hel del fysisk vekt. Rikdom blir lettere og raskere, og er i dag nede i forskjellen mellom en og null, og opererer i lysets hastighet. Og jo mer av verdiene på denne planeten som er inne i dette komplett åpne systemet, og i bevegelse i den hastigheten, jo raskere vil ting forandres og utvikles økonomisk. Det viktigste å forstå i forbindelse med alt dette, den store forskjellen i informasjon, er at informasjonsøkonomi gjør det mulig å hente ting fram fra ingenting på samme viset som livet gjør det. Vi har en økonomisk modell som er fullstendig basert på fysikk og kjemi, hvor det er ubegrensede fysiske ressurser og de blir konstant tømt og lager er konge. Ser du på livet så er ikke lager konge, økning er konge. Hver gang du tar to deler informasjon i et levende system og setter dem sammen så er det en økning i ordenen, og det er hva som skjer innenfor økonomien over hele verden nå. Og vi har ikke en gang de rette øynene til å se disse tingene. Vi gjør en hel del penger ut av i bunn og grunn tynn luft. John Kennedy er en god venn av meg, den unge John Kennedy, og jeg hadde en middag med han for noen måneder siden. Jeg så på ansiktet hans da jeg plutselig fikk den fantastiske idéen at dette var en fontene av rikdom – at det fjeset, at hundrer av tusen, kanskje millioner, av dollar blir generert av mange folk over hele denne kloden hvert eneste år på grunn av eksistensen til det stykket kjøtt – hans fjes! folk tar bilder av det, folk skriver artikler om det osv. Hvor kommer dette fra? Du må ikke akkurat drive gruvedrift for å få tak i det, du må ikke pleie jorda, men det genereres reell verdi. Når du så begynner å se deg rundt etter slike fontener av rikdom så er de forbanne meg overalt. Jeg er en akkurat nå! I enden må denne rikdommen gjøres om til det som kreves for å opprettholde kroppen. Jeg tror ikke det forsvinner, selv om kroppen i seg selv beveger seg inn i denne merkelige nye posisjonen, i relasjon til realitet i det store og hele. Og så langt er hele samtalen ikke engasjement, emnet om selvet, på et slik vis som jeg mener det burde vært. Fordi når selvet blir frigjort fra kroppen så finner du at selvet er komponert av en hel del andre selver. Mafiaen som blir oppbevart i komitéen starter å oppføre seg på en langt mer individualistisk måte, og hvem får franchisen, hva betyr demokrati uten kroppen for eksempel. Hva er identitet?

Prisen på billetten

Du kom inn på det faktum at datamaskiner ennå koster for mye for de fleste på denne planeten.

-Datamaskiner vil fortsette å koste 2.000 dollar så lenge de er datamaskiner, så langt jeg vet. Det som vil skje er at maskinene begynner å komme inn i hjemmene til en pris som gjør det mulig for flere å bli delaktige, og det vil skje. Det vil være ganske revolusjonerende, og det vil skje raskt, og det kommer via Web-browsere (nettsøkere) til under 300 dollar stykket. En set-top aktig boks, fullstendig, integrert og svært spesialisert.

Og som gjør bare den oppgaven?

-Bare den oppgaven.

Det er jo interessant, ikke minst for å få flere delaktige i dette uten av det skal koste enn arm og en legg. Ikke minst visst det dessuten også er fokusert om en enkelt oppgave og ikke som dagens tekstbehandlere som er i ferd med å bli dinosaurer.

-Og den andre tingen som vil skje er at, som i det gamle zen-slagordet, nettet er datamaskinen, det er nå i ferd med å bli sannhet. Da blir det operative systemet nettet og det operative systemet utvikles i nettet – det gjennomgår en metamorfose og vokser i nettet. Unix er allerede på mange måter forløperen til det. Unix er beviset for at hvis du plasserer nok studenter ved et tilstrekkelig antall terminaler over tilstrekkelig tid, så vil de produsere et operativt system. Ser du på Hot Java og det potensialet det har, hvor enhver kan kopiere og lime inn enhvers objekter, og på det viset skape sitt eget samlebånd av objekter, da er det fantastisk kraftig det du gjør fordi du gjør hele den tilknyttede befolkningen til en programmerer.

Hvor involvert er du i utviklingen mot dette miljøet, som f.eks. Hot Java fra Sun?

-Jeg tilbrakte deler av gårsdagen med Bill Joy, så det er en slags involvering. Så fløy jeg ut hit i selskap med Mike Cleary som er tungt involvert i utviklingen av Java. Vi brukte hele flyturen på å snakke om hvordan en burde tenke på alt dette. Utvikle en økonomisk modell for den, ikke minst fra Suns ståsted. Så på et vis er jeg involvert, men min vanlige rolle er som kommentator fra sidelinja. Heldigvis er det en nyttig rolle kommentatorer fra sidelinja. Jeg føler ikke at jeg er en eller annen form for parasitt fordi jeg ikke hacker kode.

Kanskje er det en mangelvare av slike folk innenfor dataindustrien, ikke minst ser en kanskje dette på nettsiden når mer kreative, intellektuelle og vanlige folk kommer ombord – behovene og bruken blir en helt annen.

-Det har vært dem og det miljøet de har likt å leve i selv. Jeg var faktisk her i Santa Cruz for noen år tilbake når vi begynte å snakke om kvinner innenfor databehandling. Brenda Laurel og jeg satt i et panel sammen hvor vi forsøkte å finne ut hvordan få jentene med ut i Cyberspace, og ved en anledning var det en blek programmerer et stykke bak i forsamlingen som reiste seg opp – muligens en SCO ansatt – og han mente at ingen av oss forsto noe som var viktig for han, for han hadde startet opp med data fordi han var redd jenter og jenter likte ikke datamaskiner. Så det er algoritmen, og fra den algoritmen har det dukket opp en massiv sosial konsekvens så langt, men som jeg sa denne morran så er det i ferd med å reversere polaritet, fordi hvem nyter fordel av dette miljøet. Det er ikke oss, det er dem, noe som er helt fint for meg. Jeg er en komplett åpen og angerfri forræder i forhold til mitt eget kjønn på dette tidspunkt. Vi har hatt fullstendig kontroll de siste 2.500 årene og jeg synes vi skulle la dem gjøre det for en tid.

Gå tilbake til Alexandria og skrive om historien?

-Ja. riktig. de ønsker ikke å snakke om ting, de vil snakke om musikk. De vil ikke snakke om verktøyene. Verktøyene er liksom et nødvendig onde. Vi er inne i verktøyene for deres egen sak, og – jeg tror muligens Cliff (Clifford Stoll som holdt en keynote før han den morran) vil være uenig med meg, jeg vet ikke om det nødvendigvis er ille, det er bare slik vi er. Jeg har funnet mye godt i det å ha drevet med deler av metall i mitt liv. Jeg eide i sin tid en minibuss som jeg etterhvert klarte å få 180 hestekrefter ut av, og det var liksom noe spirituelt tilfredsstillende i det å bygge om den maskinen slik at den ble kraftigere.

Clipper, hva nå?

Hva skjer med Clipper nå?

-Å, Clipper er død!

Vil de gjøre forsøk på noe annet.

-Nå vil de forsøke noe annet. De prøver å bruke eksportloven for å kreve av firmaer at de inkluderer en eller annen form for nøkkel på et individuelt firma for firma basis. Deres idé er at vis du skal skipe programmer, eller isenkram, som inkluderer kraftig kryptifisering, og de er ikke villig til å la den være for kraftig – de er villig til å la deg gå til 60 bits istedet for 40 bits, men det er den eneste konsesjonen de gir. De vil tette eksportembargoen til 60 bits ut fra det vilkåret at en nøkkel er inkludert. For å være helt ærlig med deg så har jeg ikke helt funnet ut hvordan jeg stiller meg til dette, fordi jeg er ikke sikker på om en nøkkel på en desentralisert basis er en dårlig ting. Jeg kan faktisk se en viss nytte i det så lenge det ikke er sentralt styrt. Hvis vi går inn i et forhold hvor alt er kryptifisert, noe jeg mener vi er nødt til, så er muligheten der at kritisk kunnskap kan bli tapt. Ganske enkelt glemt, fordi en eller annen glemte et passord. Det blir en sak til slutt.

Så du mener at det viktige er å unngå sentral styring?

-Jeg mener at man unngår sentral kontroll ved at det er et mangfold av ulike nøkkelskjemaer, og at nøklene ikke blir lagret på et slik vis at ingen må bli konsultert for å kunne komme til innholdet. På dette viset, er i hvert fall den nøkkelholdende institusjonen, som kan være en hel del ting, nødt til å svare en overordnet. Det er ikke noe som enkelt kan genereres av regjeringa for seg selv. Jeg fant akkurat ut dette for et par dager siden. Jeg var i en konferanse med noen fra Det Hvite Hus og dette er hva de sa de vil gå inn for. Jeg har ikke hatt anledning til å tenke gjennom dette eller å diskutere det med andre folk som er bedre informert og mer gjennomtenkte rundt dette enn det jeg er. Denne ettermiddagen drar jeg til Østerrike hvor jeg skal delta i en konferanse sammen med folk som har greie på dette, og jeg vil være svært interessert i å høre hva de har å si om dette.

En verden i forandring

Verden er på mange måter i ferd med å forandres gjennom mye av dette her, nå et nytt nivå, er dette noe de ulike maktinstitusjonene har problemer med?

-Jeg tror ærlig talt at denne teknologiske hendelsen vil kompromittere og skyve om på alle stabile kraftrelasjoner på denne planeten. Alle som har makt nå må vinne det tilbake.

Vil nasjonalgrensene bli mer transparente?

-Jeg tror at andre grenser vil bli mer viktige. Kulturelle grenser vil bli langt viktigere. Språkgrenser vil bli langt viktigere, men geografiske grenser vil bare opprettholde betydelse i forhold til fysisk gods.

Et samlet Europa ser jo dette i dag, på det språklige og kulturelle planet, for der er det mangfold nok sammenlignet med USA.

-Ja, og kultur er også en livsform, veldig mye så, og som enhver annen livsform må den vedlikeholdes. Det beste eksemplet på et kulturelt immunsystem, i både et biologisk og filosofisk vis, er å ta en titt på franskmennene og japanerne. Det biologiske immunsystemet til disse to kulturene er virkelig kompleks. Du kan se at det fungerer på et utrolig finstemt lag – en franskmanns visittkort vil ikke passe sammen med de andre du mottar. Alt er liksom litt skjevt i Frankrike og det er jo slik de opprettholder sin franskhet. Jeg pleide å være like irritert som alle andre på franskmenn for dette, men nå har jeg blitt slik en tilhenger av kulturell tydelighet.

Og dette er noe du må holde fast på, det vil på mange måter bli det krydderet vi vil trenge til?

-Så absolutt. Dette er biologi og hvis du ikke har variasjoner i biologien så dør den. I biologien så er det verste som kan skje at ting blir for uniformt, fordi uniformitet skaper ustabilitet. Det skaper mulighet for katastrofale feil, og du vil ikke ønske en uniform kultur.

Det er jo store forskjeller mellom de enkelte landene i Europa når det gjelder alt dette, ikke minst ser vi en sterk innflytelse av det angloamerikanske i Norge.

-Du har ikke det samme grepet om nordmenn. Du kan jo ærlig talt ikke vente at alle skal oversette alt til norsk. Franskmenn kan gjøre det for sin del, de har ressursene til det.

Ikke minst legger en merke til det når en hører engelsk bli snakket av folk fra ulike deler av Europa.

-Ja, du kan dra til Spania, der snakker ingen engelsk, ingen!

Dette er en del av de kommunikasjonsproblemene vi må forholde oss til i Europa.

-Jeg mener at teknologi, i noen grad, vil hjelpe til med det. Språk er så dypt. Jeg er ikke spesielt optimistisk i forhold til maskinoversettelser i den nære framtida, men du kan i alle fall ta unna en første omgang og få et minimum av kommunikasjon gående på det viset. Utover dette har jeg en stor interesse i ikke-språklige måter å kommunisere på, som kan bli muliggjort her. Enten det er visuelle språk eller metoder for å kartlegge neurologiske avfyringsmønstre.

Mange gjør jo mye av dette allerede uten strengt tatt å være klar over det.

-Ja, de gjør det, og det er det store med kjøttrommet (meatspace). Du finner kommunikasjonen, det er ikke teksten det er musikken. Jeg drar til plasser over hele denne planeten hvor folk ikke sakker engelsk og jeg ikke snakker deres språk i det hele tatt, men jeg føler det allikevel ikke som jeg er helt utafor på de plassene. Det er en menneskelig kommunikasjon som finner sted. Men jeg tror ikke, .hvis du ser på nasjonalstatene og deres grenser, hvor nasjonalstatene, etterhvert som de ble grunnlagt og fikk grunnlover under de siste 250 årene, hele den politiske definisjonen ble basert på industrialisering. Før den industrialiserte æraen hadde du det hellige romerske imperiet, og når industrialiseringa startet hadde du Tyskland. Og jeg tror at det du ender opp med, så lenge det gjelder den fysiske verden, er noe som ligner en hel del mer på det hellige romerske imperiet. Hvor bystaten har sin største renessanse siden renessansen, for hva slags regjering teller i en virtuell verden? Den jordlige regjeringa som teller er den som legger vann i rørene dine og får snøen vekk fra gatene. Dette er ikke det føderale nivået.

Power shift?

Dette må jo skremme folk i sentrale maktposisjoner?

-Ja, det er helt klart. Hvis jeg var i en prominent stilling i en føderal regjering ville jeg bli skikkelig skremt av dette (scared shitless, sa han), uten helt å vite hvorfor. Du vet at noe er i ferd med å skje, og det vil ikke være bra for deg.

Det høres ikke slik ut, nei.

-Og du vet, den virkelig store utfordringen er å finne ut hvordan gjennomføre denne overgangen med minimalt blodtap, for jeg tror ikke jeg er hysterisk når jeg sier at blod vil flyte.

Du har jo sett det gjennom alle tidligere historiske skiftninger ikke sant?

-Det var en hel del blodsutgytelser ved starten av den industrielle perioden, jeg mener en hel del.

Myke overganger er vel ikke akkurat hva historien er fylt opp med. Og du føler selv at du er en del av dette?

-Jeg er spent, og jeg føler at jeg er en del av dette, ja.

Her er en av tekstene fra John Perry Barlow som Bob Weir spilte inn på albumet «Built To Last» med Grateful Dead, og utgitt i 1989:

«We Can Run, But We Can’t Hide» We don’t own this place, though we act as if we did,
It’s a loan from the children of our children’s kids.
The actual owners haven’t even been born yet.

But we never tend the garden and rarely we pay the rent,
Some of it is broken and the rest of it is bent
Put it all on plastic and I wonder where we’ll be when the bills hit.

[Chorus:]
We can run,
But we can’t hide from it.
Of all possible worlds,
We only got one:
We got to ride on it.
Whatever we’ve done,
We’ll never get far from what we leave behind,
Baby, we can run, run, run, but we can’t hide.
Oh no, we can’t hide.

I’m dumpin’ my trash in your back yard
Makin’ certain you don’t notice really isn’t so hard
You’re so busy with your guns and all of your excuses to use them.

Well, it’s oil for the rich and babies for the poor,
We got everyone believin’ that more is more,
If a reckoning comes, maybe we will know what to do then.

[Bridge:]
All these complications seem to leave no choice,
I heard the tongues of billions speak with just one voice,
Saying, «Just leave all the rest to me,
I need it worse than you, you see.»
And then I heard…
The sound of one child crying.

Today I went walking in the amber wind,
There’s a hole in the sky where the light pours in
I remembered the days when I wasn’t afraid of the sunshine.

But now it beats down on the asphalt land
Like a hammering blow from God’s left hand
What little still grows cringes in the shade like a bad vine.

John Perry Barlow ble født 3. oktober i 1947 og døde etter en tids sykdom 7. februar i 2018. For de som måtte være nysgjerrige ble han ferdig med en biografi, skrevet sammen med Robert Greenfield, like før han døde. Tittelen er: «Mother American Night: My Life In Crazy Times». Boka ble gitt ut av Crown Archetype og har ISBN 9781524760182, og eboka har ISBN 9781524760205. Den er tilgjengelig på Amazon.