Valley of Fire – Nevada

Ikke minst de røde fjellene er med på å gi navn til Valley of Fire.

Denne dagen blir det å ta dere med ut på en aldri så liten tur igjen. Denne gangen blir det en tur innom Valley of Fire, og får du en anledning er det en plass som er vel verdt et besøk – sjøl om det kan bli svært varmt der. Valley of Fire er den eldste statlige drevne parken i Nevada. Den ble etablert som en National Natural Landmark i 1968. Parken dekker et område på når 42.000 acres (eller 17.000 hektar om man vil), et område som ble avsatt allerede i 1935. Navnet har stedet fått etter den røde sandsteinen som finnes i det området, stein som ble sandet av sanddyner tilbake til den tida da dinosaurer regjerte på denne planeten, og navnet reflekterer det faktum at når sola treffer disse fjellsidene kan det på avstand virke som om dalen er i brann.

Byggingene på bildet er velkkomstsenteret i Valley of Fire.

Det er en liten kjøretur fra Las Vegas til Valley of Fire. Nærmere bestemt 50 miles (80 kilometer sånn omtrent) i nordøstlig retning på hovedveien (Interstate 15) ut fra Las Vegas. Det er et stykke inn til Valley of Fire etter at man har tatt av fra hovedveien, men det er et indiansk Casino (det er et reservat for Moapaindianerne der) like ved den avkjørselen – et greit sted å stoppe for litt påfyll av drikke, om man skulle ha glemt det før avreise, for i Valley of Fire kan det bli varmt. Under den varmeste delen av året når temperaturen raskt opp like under femti grader, og da blir det såpass varmt at man ikke lenger svetter – man tørker ganske enkelt bare opp. Det ligger i en høyde av 2.000 til 2.600 fot (eller 610 til 790 meter). Hele bassenget rommes innenfor et område på 6,4 ganger 9,7 kilometer. Det ligger ved siden av Lake Mead National Recreation Area ved Confluenceelva.

Det er en hel del å lese ut av disse fjellene, og mye av det kan man faktisk også med en gang se.

Komplekse løft og kast i formasjonene opp gjennom 150 millioner år har skapt et landskap som både er fascinerende å oppleve samtidig som det også gir et veldig godt inntrykk av de enkelte lagene som har gått med i å skape dette landskapet. Det er omtrent så man kan lese historien rett ut av fjellet når man står framfor det. Det er helt klart et mektig skue.

Her fra inngangen til beøkelsessenteret i Valley of Fire.

Det beste stedet å starte når man først kommer fram til Valley of Fire er å kjøre fram til besøkssenteret, Visitor Center, og rolig gå gjennom de tingene som der blir presentert. Det er en utrolig fin introduksjon til området, og nok en grei anledning til å kjøpe inn litt ekstra drikke før man legger ut på tur, og kanskje en og annen suvenir fra Valley of Fire.

På besøkelsessenteret får man tilgang til informasjon som gjør besøket langt mer interessant.

For de som eventuelt planlegger en tur er det noen ting i Valley of Fire som peker seg ut som vel verdt å få med seg. Deretter er det bare å følge kartet over det området og så kjøre fram til de enkelte stedene. Er dere tidlig ute er det ikke noe problem å bruke en dag på den plassen, og har dere anledning til det så bruk gjerne flere dager.

Ikke akkurat Arch Rock, men et bilde som viser noen av formasjonene i Valley of Fire.

Arch Rock er som navnet antyder en steinformasjon som er formet som en bue. Den er skapt opp gjennom årtusener ved at vind og nedbør har fjernet de løsere delen av den sandsteinen slik at den har antatt den formen man finner i dag. En ting må man huske på dog, og det er at det er absolutt forbudt å klatre i den formasjonen. Prøver man på det vil man få en bot som virkelig svir, for man tukler ikke med naturen i USA. Dette er en formasjon som over tid vil kollapse, noe man vil overlate til naturen å styre framfor folk – vi har i grunnen gjort nok galt fram til nå uansett. Det er en drøye tre kilometer lang sløyfe der som tar deg fordi en rekke ulike steinformasjoner, ikke bare Arch Rock men også Piano Rock blant flere. I dette området er det også overnattingsmuligheter og toaletter.

Huler og andre formasjoner i Valley of Fire.

Atlati Rock henter navnet fra en gjenstand som brukes når det spyd sendes avgårde. Vanligvis er det kort snor som blir spent rundt spydet slik at når spydet kastes avgårde vil det rotere i lufta. Det var med på å gjøre kastet både mer presist og også langt mer effektivt. Oldtidsindianerne brukte slike våpen, og de blir da også avbildet i de petroglyphene (steingraveringer) som man finner ved Atlati Rock. Området har noen fantastiske helleristninger som man absolutt må få med seg når man er i området. Ved Atlati Rock finnes det også område for camping med plass til 43 campingplasser, noe til og med vann og strøm mens andre er litt mer primitive. For øvrig er det også parkering der, toaletter og startsted for noen vandreturer i naturen på den plassen.

Lagdelingene er det ikke vanskelig å oppdage i Valley of Fire.

Beehives er sandsteinsformasjoner som ikke bare demonstrerer de unike designene som kan bli skapt av naturen, det er også en utsøkt representasjon av geologisk fenomener. I dette tilfelle gjennom linjer som går i ulike retninger. De ulike lagene representerer ulike lag som har blitt lagt igjen til ulike tider. Disse lagene kan indikere vinkelen på vinden eller hvordan vannet har bevegd seg når materialet ble lagt igjen. Disse krysslagene er veldig vanlig i sanddyner, strandpartier og elveleier. En kort sti snegler seg gjennom steindynene med toppene til Muddy Mountains synlig på distanse. Her vil man også finne steder for piknik og camping. Det er tre campingplasser der med plass til opp til femti personer. Det er også toaletter der.

Det ser varmt ut, og det er virkelig varmt i Valley of Fire. Spesielt i løpet av sommeren og tidlig høst.

Petrified Logs er forsteinede trestykker som har ligget ute lenge nok til å bli fossiler. Alt det organiske har blitt fjernet av sola, vinden, vann og tid og har blitt fullstendig erstattet med mineraler. Trestammer og ved ble vasket inn i Valley of Fire for omtrent 225 millioner år siden og er synlige ved to lokasjoner. Trestammene er flere fargerike trestykker som ligger nær veien, sikret bak et gjerde, slik at alle kan ha glede av dem. Her vil man finne parkering og en sti med en hel del nyttig informasjon.

Fra området rundt besøkssenteret i Valley of Fire.

Visitor’s Center, eller besøkssenteret, er en plass hvor man har en permanent utstilling over det som Valley of Fire kan tilby en besøkende, samt en avdeling for suvenirer for de som vil ha med seg noen minner med på veien. Utstillingen er helt klart det mest interessante på den plassen, og den inkluderer geologi, økologi, forhistorie og historien til Valley of Fire. Åpningstida er fra halv ni på morran fram til halv fem på ettermiddagen alle dager. Ved besøkssenteret har man muligheter for bryllupseremonier og fotomuligheter. Det finnes også toaletter, parkering, informasjon, førstehjelp, drikkevann, offentlig telefon og en Rangerstasjon for de tilfellene som måtte kreve slik innsats.

Molly var en som tok til varmen som en drøm, for henne var Valley of Fire en ideell plass – så lenge det var vann tilgjengelig!

Balanced Rock befinner seg rett utenfor besøkssenteret, og det er enda et av de smått berømte formasjonene i Valley of Fire. Det er bare en kort vandring fra besøkssenteret til Balanced Rock, så sørg for å få den med når dere først er der.

Blomstrende kaktus, og planter som bærer en del vann også – i verste fall.

Mouse’s Tank er et naturlig basseng hvor vann samles etter hver nedbørsperiode. Så mye blir det jo ikke snakk om egentlig siden det i snitt regner rundt 10 centimeter hvert år i dette området. Turen inn til Mouse’s Tank er nesten en kilometer fra parkeringsplassen. Det er noen helt utmerkede eksempler på forhistoriske helleristninger langs turen. Navnet har stedet fått etter en renegat av en sørlig Paiute indianer som brukte Mouse’s Tank som gjemmested på 1890-tallet. Han ble anklaget for å ha skutt ned to prospekterere og en hel del andre kriminelle aktiviteter. Det er parkering i området, toaletter, piknikområde og en sti med forklaringer underveis.

Panorama som forteller litt mer om Valley of Fire

Rainbow Vista – juvene, domene, tårnene, kantene og dalene i Rainbow Vista ble skrapt ut av sand som ble lagt igjen for 150 millioner år siden, under den tida da dinosaurer vandret rundt på denne planeten. Rainbow Vista er et utkikkspunkt i Valley of Fire hvor veien når en lav kant som åpenbarer et stort område med flerfarget stein som strekker seg over mange kilometer i nordlig retning, svært ulikt den mørke rødfargen som en finner i klippene lenger syd. Panoramautsikten fra Rainbow Vista er et kjempefint sted for fotos. Her er det fasiliteter for arrangeringer av bryllupseremonier, toaletter, piknikområde og parkering.

En ser hvordan naturen har jobbet med dette gjennom millioner av år i Valley of Fire.

Fire Canyon / Silica Dome – i denne regionen har krefter fra innsida av jorda vært kraftige nok til å få mange hundre meter med stein til å brettes, brytes og i noen tilfeller skyves flere kilometer fra sin originale posisjon. I dag har erosjon slitt vekk toppen på et stort kast, og på den måten avdekket de skarpe vinklene med stein og i samme tid skapt et stort antall juv.

Fargespillet er stort i Valley of Fire.

White Domes – er sandsteinsformasjoner med brilliante kontrasterende farger og en sti på drøye halvannen kilometer. Stia er en moderat sløyfe som kombinerer noen fine utsiktspunkter over ørkenen, et trangt juv, vinduer, huler og et historisk filmsett. White Domes var nemlig et sted som ble benyttet i forbindelse med opptaket av filmen ”The Professionals” i 1966. Filmen hadde jo noen av den tidas godt kjente skuespillere med, som Lee Marvin, Burt Lancaster og Claudia Cardinale, og var veldig typisk for den tidas westernfilmer. Et resultat av den filminnspillingen var utviklingen av veien og tilgangen til dette utrolige området. Av det som står igjen etter det settet er det blant annet en liten del av veggen til haciendaen som ble brukt. Her er det dessuten toaletter, piknikområde og plasser hvor grupper kan ha pikniker.

Blomst på kaktus, noe man kan oppleve i løpet av noen dager på våren hvert år. Stor kontrast til det tørre i Valley og Fire.

Seven Sisters – er en gruppe bestående av sju eroderte steinformasjoner omringet av ørkensand. Her er det satt opp plass for bryllupseremonier, toaletter, piknikområde og parkering.

Det er tørt i Valley of Fire, så husk å bringe med tilstrekkelig med vann. Det er såpass varmt at du ikke en gang svetter.

The Cabins – nå et rent piknikområde, disse historiske hyttene som ble bygd av sandstein fra Valley of Fire av noe som ble kalt Civilian Conservation Corps (eller CCC om man vil). De ble satt opp på 30-tallet for reisende i området. Her finner man et sted for bryllupseremonier, toaletter, piknikområde og parkering.

At man kunne då av tørst og varme i Valley of Fire er nok ikke en fremmed tanke.

Clark Memorial – satt opp som et minne etter John J. Clark, som var født i Canada i 1944. Han meldte seg som menig i Company F, som var en del av New York infanteriet, i 1862, og der tjente han aktivt i den amerikanske borgerkrigen. Etter å ha blitt skutt i hånda, og gjennom det fått tyfoidfeber, ble han utskrevet 6. mars 1863, som sersjant i Company B av New Yorks kavaleri. Etter at han var utskrevet immigrerte Clark til den sørlige delen av California. Når han så var på tur noe seinere fra Bakersfield i California (hjemstedet til både Buck Owens og Dwight Yoakam forresten) til Salt Lake City på en lett vogn med fire hjul trukket av en hest, en buckboard, stoppet han i Valley of Fire. Der bandt han hesten fast til bakenden av vogna og så vandret han litt rundt, muligens på jakt etter vann. Etter en tid krøp han under vogna si, og der døde han, mest sannsynlig av tørst, flere dager før kroppen hans ble funnet 30. juni 1915.

At disse fjellene kan få former som kan minne om svært mye er helt klart.

Elephant Rock – dette stykke av fjell er et meget fint eksempel på en bue med en form som en elefant. Fjellet befinner seg like ved veien, men siden det er svært begrenset med parkering langs veien i Valley of Fire er det bedre å parkere ved den nærmeste parkeringsplassen og sa en sti på cirka en kilometer for å komme fram til formasjonen. I tillegg til parkering er det også toaletter på den plassen.

Kontraster i Valley of Fire.

Av førhistoriske brukere av Valley of Fire finner man indianere fra Pueblo stammen, også kjent som Anasazi, og de var i all hovedsak bønder fra den nærliggende, og svært fruktbare, Moapadalen. Den tida de oppholdt seg i Valley of Fire blir datert fra 300 før vår tidsregning og fram til 1150 etter vår tidsregning. De var mest sannsynlig opptatt av jakt, innsamling av mat og religiøse seremonier, sjøl om knappheten på vann nok har kuttet oppholdet deres kort til tider. Det finner en hel del helleristninger etter disse folkene flere steder innenfor denne parken.

Dere får lese ut hva dere måtte ønske ut av fjellene i Valley of Fire.

Klimaet her er, naturlig nok, temmelig tørt. Det kan dukke opp en og annen lett regnværsbyge i løpet av vinteren og en og annen sommerstorm som kan fare over området. I snitt faller det omtrent 100 millimeter med nedbør i løpet av et år. Vintrene er milde med temperaturer som kan gå fra 0 til 24 grader. Sommeren er gjerne en god del varmere, sjøl om nettene kan bli kalde nok – så de som måtte ønske å bli over må være forberedt på en viss dramatikk i så måte. Temperaturen i løpet av sommeren går overstiger gjerne 38 grader og den kan nå opp til nær 50 grader i ekstreme tilfeller. Det er da det virkelig er nyttig med en hel del vann med på turen. Man tørker raskt ut om man ikke sørger for å ta til seg vann jevnt og trutt da – husk på John J. Clark!

Dette er formasjoner det har tatt millioner av år å konstruere – det vil de gjerne bevare for ettertida også i Valley of Fire.

Når man tar turen til Valley of Fire er det noen enkle regler man må forholde seg til, og disse er regler som blir håndhevd med kraft i USA. Jeg tar det med her slik at den som skulle snuble over dette har en anledning til å være forberedt om ikke annet – det kan jo være greit det også til tider. Det de er opptatt av er å formidle det faktum at ørkenen er svært skjør. Tankeløshet hos besøkende har øvet vold mot området tidligere og lagt igjen åpne sår. Det vil ta århundrer for naturen å stille disse skadene tilbake til null igjen. For å beskytte ørkenen, og for å sikre sikkerheta til andre ønsker de at dere tar de følgende hensyn:

  • Kjør bare på godkjente ruter (se de kartene som blir utdelt når man kommer fram), og parker bare på merkede plasser langs veiskulderen. Det er overhodet ikke lov å kjøre motordrevne kjøretøy på stiene i dette området..
  • Camping må kun skje der hvor det er satt opp for camping.
  • Ild kan kun gjøres opp i avsatte griller og ildsteder.
  • Alle planter, dyr, gjenstander, steiner og mineraler er beskyttet av lover i staten Nevada. Vær så snill ikke fjerne eller forstyrr disse.
  • Husdyr er velkomne, men de må være i et bånd ikke lenger enn seks fot (180 centimeter). Husdyr tillates ikke i besøkssenteret.
  • Alle gjenstander og andre tegn til tidligere sivilisasjoner og nyere historie er beskyttet både av staten Nevadas lov og lover i USA.
  • Vær så snill ikke å bruke overdrevne mengder med vann – kun til det nødvendige.
  • Benytt de søppelbøttene som er tilgjengelige.
  • Parken er åpen fra sola går opp til sola går ned unntatt for campingplasser for enkeltindivider og grupper. Etter at sola er gått ned er alle aktiviteter begrenset til de områdene.
  • Klatring i fjellet er begrenset til spesifikke områder i parken. Spør om hvilke disse er i besøkssenteret.
Resten er strengt tatt opp til hver enkelt, men skule du være i Las Vegas kan Valley of Fire anbefales.

Så noen ord om de fasilitetene som møter en når man kommer fram til Valley of Fire – den dagen det skulle bli aktuelt å kjøre inn i det  området. Har dere den minste anledning til det så gjør dere det!

  • Besøksinformasjon: Besøkssenteret tilbyr utstillinger som tar for seg geologien, økologien, forhistorien og historien til parken og den nærliggende regionen. Det blir sterkt anbefalt at man gjør besøkssenteret til en tidlig stopp når man kommer inn til Valley of Fire. Postkort, bøker og suvenirer er tilgjengelig om det skulle passe deg. Besøkssenteret er åpent fra klokka 08:30 fram til 16:30. Resten av parker stenger ikke.
  • Inngangsbillett: En inngangsbillett kjøpes i det man kjører inn i parken, og den gjelder for hvert enkelt kjøretøy som kjører inn. Avgiften betales enten i kiosken på vei inn eller via en billettstasjon med selvbetjening.
  • Camping: Det kreves ekstra betaling for overnatting på campingplassene og den betales i det man kommer dit man ønsker å være. Alle campingplassene er tilgjengelig for de som kommer først enkelt og greit. Det er to campingplasser med en kombinert total på 72 enheter. Campingplassene er utstyrt med bord med skygge, griller, vann og toaletter. Et sted for søppel og dusj er også tilgjengelig. Man kan oppholde seg på campingplassen i 14 dager for hver 30 dagers periode, og det er noe som blir nøye overvåket.
  • Bobilcamping: det er nå også tilgjengelig plasser for bobiler med strøm og tilkobling til vann. Det kommer gjerne på ytterligere ti dollar i tillegg til den øvrige campingavgiften for de som ønsker å benytte seg av det tilbudet.
  • Piknik: Områder med skygger og med toaletter finnes ved Atlatl Rock, Seven Sisters, The Cabins, nær Mouse’s Tank stia og White Domes.
  • Gruppeområde: Det finnes tre gruppeområder, som hver kan holde opp til 45 personer, man må bare huske at parkering er begrenset. Disse er tilgjengelig for overnatting og pikniker kun via reservasjoner. Har du planer om å reservere noe slik for egen del må det bestilles via telefon (702) 397-2088.
  • Vandringer: Det er mange svært interessante vandreturer som er tilgjengelig for besøkende. Snakk med folk på besøkssenteret for forslag på dagsturer av ulike lengde og terreng.

Legg inn en kommentar