Det har vært interessant å se hvordan Framus har dukket opp igjen. Framus var et merke som hadde en viss vekt under femti- og sekstitallet i det minste, og det var en god del av instrumentene fra den produsenten som også dukket opp i Norge (jeg satt sjøl med en akustisk tolv-strenger på sekstitallet, komplett med pickup i lydhullet, og sjøl om det kanskje ikke var det mest spennende akkurat da så fungerte den helt utmerket for min del i den perioden). Framus ble etablert like etter andre verdenskrig, i all hovedsak basert på et program som ble satt opp for å reise tysk industri ut av askene, bokstavelig talt, etter krigen. Det hele startet i noe som opprinnelig hadde vært armebarakker etter amerikanske styrker i Europa, og der begynte den delen av historien til Fred Wilfer og Framus. Dette var i 1947, og i starten var det lite som dreide seg om gitarer i produktutvalget. Det begynte å dukke opp i løpet av femtitallet, når gitaren for alvor begynte å dukke opp med stadig større tyngde innenfor populærmusikken. Det ble mer og mer tydelig under de årene som fulgte. En av de tidlige som kom inn i stallen rundt Framus var Billy Lorento, eller Bill Lawrence som ble bedre kjent som etter hvert. Først som gitarist, men senere også som en som var i stand til å levere mer enn bare innspill på den tekniske siden. Pickuper var hans styrke, og det var da også noe han drev med under alle sine år etterpå. Framus var flinke til å trekke inn en del av sekstitallets store artister i sin portefølje, og Bill Wyman i Rolling Stones var en som brukte en av deres elektriske basser gjennom en del år i starten av det bandets karriere. Beatles var også blant de som fikk anledning til å prøve ut gitarer fra Framus, og de fikk da også sikret noen bilder for eget bruk i den forbindelse. Alt dette fungerte greit helt fram til enden av syttitallet, som også var den tida da Hans Peter Wilfer, sønnen til Fred, begynte å orientere seg mot musikkbransjen. Han jobbet med Framus i noen år før man fant at Fred hadde drevet det hele helt til bunns, og vel så det. Alt ramlet sammen i enden, foreldrene til Hans Peter ble skilt, og så ble det stille en kort periode før Hans Peter startet opp Warwick. Warwick ble etablert i 1982, og det var ingen plass for Framus under den første tida. Det var først når firmaet ble flyttet til Markneukirchen i den østlige delen av Tyskland like etter at muren falt at det dukket opp som en mulig tanke. Da hadde man en fabrikk som enkelt kunne settes opp på slikt vis at produksjon kunne settes i gang, og det gjorde man til slutt, men de instrumentene man da kom med var noe ganske annet enn de man kjente fra Framus fra tidligere. Nå hadde man alle erfaringene med Warwick som grunnlag, hvor det å bygge basser for den øverste enden av markedet etter hvert hadde blitt en selvfølge. Det er hva som ligger i grunnen for de instrumentene som bærer logoen til Framus i dag. Som tilfellet er med Warwick produseres også disse i tre ulike trinn. De rimeligste blir produsert i Østen, alle de andre blir produsert i Markneukirchen i Tyskland og da i to ulike serier. En serie får delene utført i Tyskland og sluttmonteringen blir gjort i Tsjekkia, og så har man den mest gjennomførte serien hvor absolutt alt blir gjort ved fabrikken i Markneukirchen. Felles for alle disse instrumentene er at all sluttkontroll blir foretatt ved fabrikken i Tyskland, en garanti for at det man får i hendene holder den kvaliteten Framus gjerne vil være kjent for. Jeg har prøvd det meste av dette ved fabrikken i Markneukirchen, og er det en ting som er sikkert så er det at alt dette er instrumenter som virkelig er spillbare og som lyder veldig bra. Man bommer ikke mye med noen av disse. Og til NAMM dette året hadde Framus brakt med seg et engere utvalg av sine modeller, og ikke minst noen av de artistene som både spiller på dem og som i noen tilfeller også har lånt navn til en og annen modell.

Dette året var det to nye modeller som det ble satt fokus på (alle modellene kan betraktes via www.warwick.de – hvor man velger hvor man så vil gå). Framus Diablo II Pro Teambuilt og Framus Diablo II Supreme X Masterbuilt. Designen er lik, men forskjellene mellom disse to modellene er omfattende. Framus Diablo II Pro Teambuilt er en modell som vil være tilgjengelig som produkt på regulær basis fra juli dette året. Den vil bli utført med en kropp ut av amerikansk ask, og den vil ha Framus «easy access» tilgang til elektronikken. Den har en påskrudd hals med et gripbrett av rosentre med 22 bånd av medium format. Mekanikken kommer fra Graph Tech, det er deres Ratio-serie med låsing. Også sadelen blir levert av Graph Tech og det er deres Black Tusq som kommer med en rimelig lav friksjon for best mulig stabilitet når det gjelder stemmingen av instrumentet. Pickupene blir levert av Seymour Duncan, og det er en SCR-1N Cool Rail i halsposisjonen, en SSL-1 RW/RP i midten og en TB-4 JB Trembucker ved stolen. Den er utstyrt med volum og tonekontroll, med push-pull for splitting av humbuckeren og en fem-veis Framus-svitsj. Den er dessuten også utstyrt med en Wilkinson av Framus-design vibratosystem og sikkerhetslåser for rem fra Warwick. Den vil komme med et utvalg finisher som – Burgundy Red Transparent Satin, Ocean Blue Transparent Satin, Nirvana Black Transparent Satin, Amber Transparent Satin, Antique Tobacco Transparent Satin, Vintage Sunburst Transparent High Polish og Natural Transparent Satin. Gitaren blir levert i en Starline Rockbag gigbag.

Framus Diablo II Supreme X Masterbuilt vil bli produsert av Custom Shop i Markneukirchen, Tyskland. Kroppen vil også i denne modellen bli utført med amerikansk ask, som i tillegg også vil ha et matchende deksel over elektronikken på baksida av gitaren. Toppen vil bli utført med AAAA gradert lønnetopp med solide flammer. Den vil ha en påskrudd hals av flammet lønn med et gripbrett av rosentre med 22 medium størrelse standard bånd og sidemarkeringer av fluoriserende materiale – på fronten av gripbrettet vil det ikke være noen markeringer (om da ikke den som skulle velge å kjøpe en slik skulle ha noen egne ønsker om nettopp det). Den er utstyrt med Graph Tech Ratio mekanikker med lås og med knotter av tre. Sadelen er Graph Tech sort Tusq med minimal friksjon. Pickupene er de samme som Teambuilt-modellen, Seymour Duncan SCR-1N Cool Rail i halsposisjonen, en SSL-1 RW/RP i midten og en TB-4 JB Trembucker ved stolen. Den er utstyrt med volum og tonekontroll, med push-pull for splitting av humbuckeren og en fem-veis Framus-svitsj. Den er dessuten også utstyrt med en Wilkinson av Framus-design vibratosystem og sikkerhetslåser for rem fra Warwick. Den leveres i en håndlagd gigbag av lær fra Rockbag. Dette er en modell som kommer med en prislapp, for å si det på det viset, og den er kun tilgjengelig på bestilling, noe som igjen gir en hel del opsjoner når det gjelder finish i enden og andre detaljer kunden gjerne måtte ha ønsker om.

Fra RockBoard, som jo er et firma eid av det samme Framus & Warwick i Tyskland kommer det en serie med oppdateringer til de modellene av Rockboard de har hatt en stund på markedet, pluss en del ting til. De slapp et nytt Rockboard kalt Mini Board Duo 2.0, er som betegnelsen antyder et meget kompakt pedalbrett for et mindre utvalg pedaler. Utmerket for de som holder det hele på et meget begrenset nivå. RockBoard får du i svært mange ulike formater og utførelser, og når du beveger deg opp mot de litt mer omfattende (som Rockboard Qua 4.2, Cinque 5.2, 5.3 og 5.4 modellene) så får man nå også en del ulike monteringsposisjoner for RockBoard The Tray – den universale strømforsyningen deres. RockBoard 5.3 og 5.4 kommer nå også med en tilleggsposisjon for en ekstra MOD modul. De har også noe de kaller Damper nå, som er dempere som enkelt kan plasseres over LED på ulike pedaler for å dempe lyset fra dem, disse Damper leveres i to ulike størrelser. De har også noe de kaller BigToe og StomPete, som er toppstykker som plasseres på toppen av svitsjene på pedalene for å utvide overflaten slik at de vil bli enklere å treffe. Pluss en hel del mer som man kan finne på www.rockboard.de for de som ønsker å sjekke det ut. Gigbaggene til RockBoard har også blitt forbedret og utstyrt med flere egenskaper. De har også en helt ny Power Block, som er nettopp det, en strømforsyning med åtte nivolt utganger (hver på 150 mA) med individuelle LED indikatorer i tilfelle av kortslutning. Den har dessuten også to utganger med 18 volt (400 mA hver). Totalt vil denne enheten kunne levere 2.000 mA med strøm, og den kommer med ti tilkoblingskabler, hvor hver enkelt er 50 centimeter lang og med en vinklet og en rett kontakt, av det hule slaget. Den kommer også med en strømforsyning for blokka sjøl. Den er tilgjengelig nå, og forhandleren din har alle priser.