Joe Veillette hadde funnet en ny posisjon for å stille ut sin Avante gitar dette året, og årsaker til det var enkel nok. Han hadde utviklet et samarbeid med ESP fra Japan i forbindelse med produksjon av den modellen i Østen. Joe Veilette hadde fått satt opp en avtale om lisensiering med ESP, noe som betyr at ESP tar seg av salg og distribusjon av denne lisensierte modellen. De håndlagde, som han fortsatt gjør fra sitt verksted i Woodstock i New York, er noe han fortsatt håndterer på egen hånd. Disse har både en langt mer begrenset produksjon, litt flere modeller og en helt annen prislapp. Med dette samarbeidet vil han med en gang være i stand til å nå ut til et langt større marked enn det han hat tilgang til på egen hånd. ESP har nå ikke bare Avante fra Veilette i sin portefølje. Der finner man også deres egen LTD serie, samt gitarene fra Takamine og ENGL forsterkere.

lAvante er en kortskalagitar, og det er ikke minst tolvstrengeren som virkelig får folk til å sjekke den ut grundigere. Med en gang man hører lyden av den så er det omtrent som en magnet som trekker en rett inn. Jeg husker første gangen jeg prøvde en av disse på et NAMM show for en del år siden (det var blant Joe Veilettes håndbygde), og det var helt klart et magisk øyeblikk. Dette er et instrument som ikke stemmes E til E, men i stedet kommer med en 18,5 tommers skala stemt D til D, og resultatet er en klang som må opplevas for virkelig å sette pris på den. Det gis en god del eksempler på sidene til Veilette Guitars – http://veilletteguitars.com/home_avante.shtml – så sjekk dem ut. En original rett ut fra Joes verksted i Woodstock vil sette deg tilbake fire tusen dollar. Denne modellen, som blir bygd i Korea, har en liste pris på rundt femtenhundre dollar, noe som med en gang gjør den en hel del mer tilgjengelig. Nå spurte jeg ikke Joe om distribusjon i resten av verden, og om Morgan Johnsen som håndterer ESP/LTD i Norge også vil ha Avante lisensiert fra Veilette Guitars i sin katalog. Akkurat det er nok Morgan utmerket godt i stand til å svare på regner jeg med – og blir det nok konkrete henvendelser så har han neppe problemer med å effektuere disse.

lHistorien til Joe Veillette når det gjelder håndbygde gitarer er ikke akkurat ny. Han startet opp sin karriere på det feltet i samarbeid med Harvey Citron, og det firmaet de hadde sammen gikk under navnet Veillette-Citron. Firmaet ble etablert i 1976. De oppnådde en viss suksess med sine produkter, som langt på vei ble sett på som Østkystens svar på Alembic, det var noe av det samme i den håndverksmessige gjennomføringa. Mangel på kapital gjorde at de til slutt valgte å legge firmaet ned i 1983. På det tidspunktet bygde de kun ganske så eksklusive elektriske gitarer og basser. Jonas Fjeld, eller Terje Jensen om man vil, tok inn noen av deres barytongitarer på enden av syttitallet, og han ble også en flittig bruker av en av disse gjennom flere år. Totalt produserte Veillette-Citron cirka 500 instrumenter under de sju årene de var i gang, og av disse var det femten barytongitarer. Bakgrunnen til både Harvey og Joe var som arkitektstudenter, og det var slik de møttes og ble venner. De hadde tidlig en del ideer om design av en serie med gitarer og basser, og disse startet de opp med. Etter noen år ble det helt stille, og de skilte lag, for seinere å dukke opp med hvert sitt firma med gitarer på menyen. En liten detalj dog, og det var en ting Joe fortalte meg for en god del år siden, og ikke så lenge etter 911. som arkitektstudenter fikk de Twin Towers som en oppgave, og blant noe av den informasjonen de fikk når det gjaldt konstruksjonen av de bygningene var at de hadde bygd dem slik at de til og med ville tåle en krasj med en 747 Jumbojet. Så var det, slik det ble sagt, to fly som drev bygningene ned, og hvordan er det jo en hel del som virkelig lurer på. Ikke minst med tanke på at drivstoff til fly brenner på en ganske lav temperatur i forhold til det å gjøre stål til og med mykt, men – det er en helt annen historie.

Framfor å si så mye om ESP/LTD så presenterer jeg heller en del bilder av noen av de modellene de viste fram dette året. Detaljer om ESP, LTD og Takamine vil du finne på nettsidene til ESP – https://www.espguitars.com/ – og om man skulle ønske å vite noe mer så vet dere jo hvem dere trenger til å snekke med. ESP er det ypperste av det de leverer, og de har en solid stamme musikere som er en del av deres familie for å si det sånn. I tillegg kommer de gjerne til disse utstillingene med et utvalg instrumenter som gjerne viser hva de er i stand til å bygge. LTD følger stort sett de samme linjene, og mye av det samme modellutvalget, men disse instrumentene blir produsert med langt mindre kostnader, og har følgelig en langt rimeligere salgspris.

Arturia, fra Grenoble i Sveits har virkelig skapt en posisjon for seg sjøl med sin serie med softsynther. Dette året hadde de fokus på en del isenkram de brakte med seg inn.

MicroFreak er en kompakt synth som i stedet på et klaviatur har en PCB-basert flate med en anslagsfølsom overflate komplett med poly-aftertouch. Den kombinerer wavetabler og digitale oscillatorer med analoge filtre. Oscillatorene har blitt gitt navn som Karplus Strong, Harmonic og Superwave for å sette deg i det rette modusen med en gang, og sjølsagt også en sjanse til å utforske nye og uhørte muligheter. MicroFreak er et resultat av et samarbeid mellom Arturia og Eurorackpioneren Mutable Instruments, som bidro med sin oscillator Plaits, som er tilgjengelig i MicroFreak. Filteret MicroFreak kommer med er inspirert av Oberheims 12dB SEM-filter, og den leverer på det løftet helt klart. Filteret er State-variabelt og det kan også auto-oscilleres. Det faktum at det er en digital synth gjør det mulig å levere den med 128 forhåndsoppsatte patcher som det bare er å ta i bruk, og det gjør det også mulig for deg å skape, redigere og lagre dine egne sjølsagt. Den kan spilles monofont og også med opp til fire stemmer. MicroFreak kommer også med USB, MIDI og CV utganger, noe som gjør det mulig å styre virtuelle instrumenter og modulære synther også.

AudioFuse 8 Pre er et interface med muligheter for opp til 16 innganger og 20 utganger. Sjøl mener de at AudioFuse er den perfekte ADAT forforsterker utvideren. Den kan sjølsagt også kobles til en datamaskin for flerspors innspilling om det skulle være ønskelig. Den kobles via USB. Det er også mulig å kaskadekoble to AudioFuse for opp til 16 analoge innganger. Den er også utstyrt med Wordclock inn, ut og gjennom via BNC. Den blir levert med AudioFuse Creative Suite, som er en stadig voksende samling av virtuelle effekter og instrumenter som gjør det mulig for deg å legge til din egen karakter til det hele, om det skulle ønskes. Konverteringen skjer ved 24bit og opp til 192kHz, bare så det også er nevnt.

AudioFuse Studio er en enhet som er skapt for et liv ved siden av en datamaskin. Den er utstyrt med fire forforsterkere med svært lite egenstøy og en gain på opp til 72 dB, noe som gjør det mulig å benytte til og med de minst effektive båndmikrofonene på markedet med godt resultat. Den er dessuten utstyr med en hub bestående av tre USB kontakter, for som de sier det så vil du aldri ha for mange av disse. Den kommer også med Bluetooth slik at du kan koble den opp mot telefonen din og så strømme musikk til studiohøyttalere, eller for å ta opp spor direkte fra en innkommende strøm. Den kommer med USB-C, som også er fullstendig kompatibel med USB 2.0. AD/DA skjer ved opp til 24 bit og 192 kHz. Også denne enheten leveres med AudioFuse Creative Suite.

Etter å ha bygget opp et omfattende bibliotek av stort alle de synthene som satt et merke på musikkverden, kommer Arturia nå med en fullstendig, ifølge dem sjøl, original skapning i den enden av porteføljen deres. Den har de valgt å døpe Pigments, en softsynth som kombinerer Arturias pasjon for vintage FM og analoge lyder sammen med wavetable syntese for å skape noe de beskriver som den ultimate softsynthen. Det er lite Pigments inneholder som ikke er en sum av alt det Arturia har levert gjennom en årrekke så langt, og skal man virkelig vite og sette pris på dette produktet må man sette seg ned og begynne å jobbe med alt det Pigments kan tilby. Bare den veien de har valgt å bygge opp matrisen på er noe som kan sette fantasien i gang på et meget spesielt vis. For virkelig å sette pris på det må du prøve det. Det kan utmerket godt bli sterkt vanedannende, men på andre sida er det et utmerket verktøy til å holde ungdom vekk fra gata. Med denne kan du bli svært så kreativ og ikke minst produktiv.