Til stede på NAMM var også Audeze, med sine hodetelefoner. Audeze er et firma viss røtter kan spores tilbake til 2008. Det er med andre ord ikke så voldsomt gammelt. Det som da skjedde var at de to som etablerte Audeze, nemlig Sankar Thiagasamudram og Alexander Rosson traff en ingeniør ved navn Pete Uka. Uka var på det tidspunktet opptatt med å utvikle spesialisert fleksibelt materiale for elektroniske kretser for NASA. De fant raskt ut at dette var materiale som med fordel kunne appliseres på andre områder, og ikke minst hodetelefoner så ut til å være et perfekt felt. Det var da Dragoslav Colich, med mer enn tretti års erfaring med å designe flate drivere, ble med inn i temaet som CTO (Chief Technology Officer) for å skape LCD-1 hodetelefonen.

De gikk videre til å skape de neste hodetelefonene også, de prisvinnende LCD-2 og LCD-3, og de litt mer effektive LCD-X og LCD-XC modellene. De har nå også, litt nærmere denne tida, også kommet opp med noen hodetelefoner som har gjort denne plane teknologien mulige for en god del flere kunder, nemlig EL-8, SINE og iSINE seriene med hodetelefoner. Audeze henvendte seg så til sin strategiske partner Designworks, som er et underselskap i BMW-gruppen, for å komme opp med industridesignen for de nye hodetelefonene så vel som deres DAC/forsterker, Deckard.

Audeze kommer med en egenutviklet flat magnetisk design med en driver med et ekstremt tynt filmmateriale og kraftige spesialtilpassede og utviklede magneter. Påstanden deres er at deres flate design eliminerer en hel del problemer som man ofte finner i mer tradisjonelle designer. Noe av det første de framholder er at deres materiale er ekstremt lett, og gir som resultat an langt raskere respons enn det man ofte finner i moving-coil eller ulike dome drivere. Den plane designen har dessuten også en voice-coil som er spredd ut over hele membranen, denne voice-coilkretsen interagerer med membranen for å skape en elektromagnetisk kraft som beveger membranen fram og tilbake og på det viset skaper den lyden som du oppfatter når det hele blir tilført et lydsignal.

Som sagt springer materialet til membranen ut av arbeid som ble utført for NASA, hvor hovedhensikten var å finne fram til et materiale som ville tåle alle de belastningene som gjerne dukker opp med en gang man forlater jordas atmosfære og sette fart ut i rommet. De lykkes med å få til en sivil versjon av dette materialet, og det danner som sagt basen for alt det som er det særegne med hodetelefonene fra Audeze. Deres LCD-4 modell er den som så langt har kommet med det tynneste materialet de har klart å utvikle så langt. Det er en film som er langt tynnere enn et hår fra et menneske, og ikke bare det de hadde store problemer med å finne metoder for å måle tykkelsen på filmen mens de holdt på. Det ble en parallell oppgave mens de begynte arbeidet med å utvikle produktene. Filmen blir deretter påført et tynt lag med metall, gjennom en metode hvor de benytter seg av vakuum deposisjon for å få det festet til filmen. Den prosessen tar omtrent to uker, og resultatet er en film som i enden er lettere enn den lufta den til slutt flytter på. Til dette har de også utviklet egne magneter støpt til deres spesifikasjoner, og som i enden blir plassert på en eller to sider av membranen, avhengig av hvilken modell det er snakk om. De har også utviklet en egen løsning kalt Double-Fluxor™ Array, som er i stand til å fra seg det kraftigste magnetiske feltet noensinne skapt for å kunne styre membranen med tilnærmet null forvrengning. Deres patenterte Fluxor™ Magnetiske Teknologi ble først presentert i hodetelefonen med modellbetegnelsen EL-8, og den leverer nær det dobbelte av den magnetiske krafta som i de beste neodymium magnetiske kretsene som er tilgjengelige. Den Double Magnetic Fluxor™ Array i LCD-4 gir en magnetisk induksjon på 1,5 Tesla, og med det har de satt rekorden for den kraftigste åpne magnetiske kretsen som noensinne er skapt, i følge Audeze.

Patenterte Uniforce voice-coil var noe de introduserte i EL-8 modellen, og med den kom de med industriens første med variable sporingsbredder som effektivt fanger opp variasjoner i det magnetiske feltet innenfor de magnetiske gapene ved å utjevne krafta i de individuelle sporingene. Dette er en innovativ teknikk, som i følge Audeze gir en jevnt fordelt kraft over hele membranens overflate og med det også gir en dramatisk redusert forvrengning, høyere oppløsning og forbedret lydbilde. Den patentsøkte Fazor-teknologien, som først ble introdusert i LCD-serien med hodetelefoner, er nå standard utstyr på alle Audeze hodetelefonene. Fazorene er spesialdesignede akustiske elementer som bli posisjonert på hver side av de magnetiske rekkene for korrekt å kunne styre lydbølgene som reiser gjennom dem. De er med på og utøkte transparensen ved å påvirke de lydbølgene som blir generert av store plane membraner. Noen av fordelene inkluderer utvidet høyfrekvent informasjon, bedre faserespons og lavere forvrengning som gjerne gir som resultat et utvidet lydbilde og en romfølelse som gjerne gir en langt bedre ut-av-hodet opplevelse av lydbildet.

Man fikk jo lytte til noen av disse modellene, og rent umiddelbart var det overhodet ikke noe å utsette på noen av disse. Når man vandrer rundt på en utstilling som dette er hørselen noe av det første som dempes en hel del på grunn av all den støyen som til enhver tid genereres overalt hvor man beveger seg. Den hallen hvor Audeze oppholdt seg var på langt nær den verste. Den som skrudde opp mest i det rommet var Allen Sides hos Ocean Way Audio, men han befant seg i helt den andre enden, og det var en god stund før jeg nådde fram til han uansett. Prisene varierer en hel del på disse hodetelefonene, og hvilken som passer best til det man sjøl måtte være opptatt av er noe hver enkelt må prøve seg fram til. I Norge er det en viss mulighet for at Oslo HiFi Center kan ha noen av disse på lager, viss ikke må man bare søke rundt for å se hva man kan finne. Det er helt klart en fordel å ha forberedt eget materiale når man går i gang med lytting slik at man vet hva det er man hører på, og ikke minst etter.

Radial kom med alle sine produkter til NAMM, og det programmet har blitt temmelig omfattende etter hvert. Nytt dette året var en rackmonterbar mikser, enkel høyde, for keyboard, KL-8, og som navnet antyder er den i stand til å håndtere opp til åtte innganger. Det skjer via fire stereoinnganger. Alle disse inngangene er analoge. KL-8 kommer også med to USB innganger, noe som gir redundans når det gjelder tilkoblede datamaskiner. Via disse USB-inngangene er det mulig å kjøre soft-synther, og dersom en inngang skulle gå ned av ulike årsaker, så kan man raskt bare svitsje over til den andre utgangen og den reservemaskinen som er koblet på der. Med en slik opsjon betyr det at man har en langt større sannsynlighet for å unngå nedetid i en spillesituasjon. Soft-synth blir styrt via MIDI fra det brettet som er ment å ha den oppgaven, all lyd kommer så via USB inn til KL-8. Om man synes at det blir litt knapt med innganger på en KL-8 er det fullt ut mulig å koble flere sammen.

Radial KL-8 kan dessuten også benyttes som lydkort i de tilfellene hvor en trenger til det. Den konverteren som er ombord jobber opp til 24 bit og 192 kHz, noe som garanterer lyden begge veier i enden. Bare at man har den opsjonen er temmelig fikst i seg sjøl, men akkurat det er jo Radial godt kjent for nå. De har en rekke med produkter som fyller svært nyttige roller for de fleste musikere og studioteknikere, og det ser ikke ut til å stoppe der. Du kan også koble til en effektenhet til KL-8, om det skulle være behov for litt ekstra prosessering av signalet som kommer gjennom den enheten. Det var Drammen Lyd som i sin tid håndterte disse produktene i Norge. Der har det skjedd noen endringer etter at Drammen Lyd og Lydsystemer ble slått sammen etter overtakelsen av Arva. Det heter nå Arva Lydsystemer – http://www.lydsystemer.no/main.aspx?page=documentdetails&doc=ls_forside-01 – og adressen er den samme, fortsatt på Østre Aker Vei, og de folkene man treffer vil man også kjenne igjen.

I enden av Hall D fant man også et knippe med gitarbyggere. De hadde fått sin egen fellesstand for en anledning til å vise fram noe av det de gjør, og det er mye der som både er interessant og spennende nok, for ikke det å kunne oppleve en hel del solid håndverk presentert på ett sted. Det slår helt klart det å måtte stille utenfor arrangementet, noe en del gjerne gjør på grunn av prisen det koster å være med. Med en slik mulighet reduseres kostnadene ganske så mye, og mange vil med det få en anledning til å plassere seg midt inn i den støyen som er NAMM. I denne omgangen trekker jeg ut en del bilder som inntrykk av hva man kunne se og oppleve i år. Der var dessuten også byggere til stede slik at man kunne bruke litt tid på de man måtte finne interessante for egen del der og da.

De som ønsker noe mer ut av dette nå må bare søke videre i det de her finner. I noen tilfeller finner man et og annet navn, men i den grad det er mulig skal jeg se om jeg kan føye på noe underveis – i den grad det er påkrevd. Det viktigste i denne omgangen er mer å legge igjen noen inntrykk.