Jeg smetter denne inn i denne bloggen også, så vil den være litt mer tilgjengelig for de som måtte finne dette interessant. Bare det å ta turen på tvers av USA er i seg sjøl en opplevelse, full som den er av høydepunkter langs hele veien. Denne er hentet fra Cadillac Ranch, en installasjon som er plassert på et jorde like utenfor Amarillos vestkant. Amarillo er en by som har vokst ganske betraktelig under de siste tjue årene. Byen kan tilby en hel del overnattingsplasser og spisesteder. The Big Texan er nok den mest kjente. Spesialiteten der er en biff på 72 oz, noe som er litt i overkant av to kilo. Spiser du den i løpet av en time er den på huset, viss ikke betaler du. Dette er en tradisjon de har holdt på med lenge så sjøl om de har gitt bort noen så har nok gevinsten fra de som måtte bite i graset, for å si det på det viset, nok vært profitabel nok. For de som kanskje heller vil ha litt mer av følelsen av å befinne seg langs Route 66 kan det være en ide å kjøre noen mil til i retning vest. Da kommer du fram til Tucumcari. Det er en liten by som ligger i den neste staten langs den ruta, og der har i sannhet tida stått stille. Blue Swallow Hotel er en plass som garantert vil sette følelsene i sving for å si det slik   W. A. Huggins bygde det hele i 1939 og åpnet det i 1941. Adressen er 815 E. Route 66 Boulevard, Tucumcari, NM 88401, med telefon 575-461-9849. Valget er ditt, og kjedelige blir det i alle fall ikke!

Cadillac Ranch er en kunstinstallasjon som befinner seg langs Highway 40, eller Interstate 40 som nok er det noe mer presise uttrykket. Når du kjører vestover finner du den installasjonen et lite stykke vest for Amarillo i Texas, på sørsida av veien, og motsatt når du kommer inn til Amarillo fra vest. Det er relativt lett å se fra veien, men det er ikke direkte enkelt å ta av siden det hele er såpass anonymt som det er. Når man tar av fra hovedveien kjører man et lite stykke langs en vei som går langs et jorde. Der kan man parkere bilen langs veien og så gå gjennom en vindelport som fører en inn på det jordet hvor Cadillac Ranch ligger. Dette er ikke en turistattraksjon som krever at du betaler for inngangen. Det er da langt viktigere at du bringer med deg dine egne spraybokser med lakk, og et kamera. Kamera fordi du gjerne vil forevige det du har gjort på den plassen, og gjør du ikke det kan du være sikker på at det du har gjort vil bli malt over ganske raskt av noen andre som kommer inn etter deg. Folk er det der hele tida.

Ideen ble skapt av en trio med hovedsete i San Fransisco i 1972. To av dem var arkitekter, nemlig Chip Lord og Doug Michaels, mens den tredje var en kunststudent fra Tulane ved navn Hudson Marquez. Ideen dukket opp når Hudson og Chip oppdaget en bok i en bar like ved der de bodde nord for San Fransisco. Det var egentlig en bok for barn kalt ”The Look of Cars”, og i den boka var det en hel del om hvordan halefinnene på biler kom og gikk, og ikke minst med vekt på hvordan Cadillac hadde nærmet seg det temaet. Det førte til at de begynte å drodle litt på papir for egen del rundt noen av disse formene, og det var det som på mange måter la grunnlaget for det som etter et par års tid ble Cadillac Ranch. Denne trioen hadde allerede etablert en kunstgruppe kalt Ant Farm, som opprinnelig ble etablert som noe som skulle drive med alternativ arkitektpraksis, hvor noe av det sentrale for deres del var i endre den vanlige forretningsmessige delen i det å drive med arkitektur.

Gruppa påstår at de ble gikk en liste over en del eksentriske millionærer (og i USA finner du faktisk en hel del av dem). En de fant på den lista var Stanley Marsh og de sendte han forslaget sitt om Cadillac Ranch. Svaret han ga dem har i alle fall blitt stående: ”Det kommer til å ta meg litt tid å bli vant med tanken om Cadillac Ranch. Jeg kommer til å gi dere et svar på første april. Det er en såpass irrelevant og tåpelig forespørsel at jeg gjerne vil gi den all min tid og oppmerksomhet slik at jeg kan gjøre en tilfeldig avgjørelse om det.”

I 1974 ble så Cadillac Ranch satt opp. Den sto på sin originale posisjon fram til 1997 da den ble flyttet tre kilometer lenger vest på grunn av den veksten man så i Amarillo. For de som vil sette GPS’en for korrekt posisjon til den plassen så er det 35 grader 11 minutter og 14 sekunder nord og 101 grader 59 minutter og 13,4 sekunder vest, eller du kan sette opp Cadillac Ranch – finne det vil du gjøre. Det kan være en fordel å ta det litt rolig i det høyre kjørefeltet slik at du ikke mister det, for når alt kommer til alt så er det ikke direkte prangende fra veien, sjøl om det jo synes godt når det først treffer øyet.

Det å male egen graffiti på disse bilene er noe man nå oppmuntrer til. Det var jo ikke slik opprinnelig, men når det dukket opp så jo skaperne av verket at det med en gang tilførte en hel del det også, så veien til annerkjennelse var da ikke lang. De har blitt overmalt en del ganger i forbindelse med spesielle anledninger. En gang ble de lakket hvite i forbindelse med en reklamefilm, en annen gang fikk Stanley Marsh de malt i rosa i forbindelse med sin kones fødselsdag og atter en gang ble de alle malt sorte i forbindelse med bortgangen til Doug Michaels. Det har også blitt gjort for å kunne tilby nye besøkende en helt jomfruelig overflate å starte med. I 2012 ble de malt i regnbuens farger for å minnes Gay Pride Day. De ble ved en anledning restaurert til sine originale farger av hotellkjeden Hampton Inn i forbindelse med en Route 66 (ja, den veien snor seg langsmed Interstate 40 bare så dere vet det) landemerkeaksjon satt i verk av dem. Den nye malejobben, og til hørende skiltet med beskjed om at det ikke måtte overmales var dekorert med graffiti på mindre enn 24 timer. Cadillacene står med nesa ned i bakken i en vinkel som sies å være den samme som den man finner ved pyramiden i Giza i Egypt. De representerer, i linje, alt fra en 1949 Club Sedan til en 1963 Sedan de Ville, og det var halefinnene de ville reise opp mot himmelen i Texas i sin tid.