Legger i dag ut et utdrag fra den norske versjonen av boka om tida i studio med Michael Jackson av Bruce Swedien. Bruce ble født 19. april 1936, og fyller i dag 86 år. Denne teksta er en del av det som kan finnes i en ebok som ligger ute på Apples iBooks butikk, en bok som er underarbeid – og er ment å bli en god del mer omfattende enn den opprinnelig versjonen. Akkurat nå har man tid til å jobbe med nettopp det, så følg med på resten!

Lysnivået i forbindelse med

Innspillings- og mikseprosessen

Blant de fem sansene, så er folk avhengig av synet og hørselen for å skaffe til veie de primere merkene for å være i stand til å utøve de grunnleggende aktivitetene i det daglige livet. Hvert lite øyeblikk av livene våre bruker vi minst en av våre fem sanser. Vår fem sanser er: Synet – Høring – Smak – Berøring – Lukt. Når det kommer til innspilling og miksing, så er det første som dukker opp i hodet mitt det faktum at mennesket primært er et visuelt dyr. Har man det i bakhodet, så viss vi kan disiplinere oss sjøl til å lytte til og mikse musikk i  miljø med veldig lite lys, vil vi gjerne reagere og fungere mer i tråd med våre grunnleggende instinkter. Spesielt når det gjelder lytting. Dette er veldig viktig.

Personlig så foretrekker jeg et lavt lysnivå i forbindelse med innspillingsprosessen i studioet og kontrollrommet.

Har du noensinne hørt noen si: ”Demp belysningen… skru opp musikken!” Er ikke det en fin måte å si det på? Et riktig nivå på lyset i studioet og kontrollrommet i forbindelse med innspillings- og mikseprosessen er veldig viktig.

Stemningen som skapes av lavt lys i kontrollrommet og studioet kan være musikalsk veldig stimulerende. Lavt lys kan hjelpe oss til å komme litt mer i takt med våre instinkter når vi spiller inn og mikser musikk.

Bruker vi våre instinkter når vi mikser musikk så kan det bli et utrolig verktøy. Det vil hjelpe deg å ”vite” hvordan musikken må lyde som for å bli effektiv og framfor alt, underholdende. Når du først har lært deg å stole på dine instinkter, så vil du på en måte ”vite” hvilke musikalske verdier som vil være essensielle. Du vil ikke alltid vite hvordan og når ting skjer (de aktuelle musikkhendelsene i seg sjøl), men alle karakteristikaene underveis blir veldig tydelige, og det musikalske resultatet vil bli langt mer overbevisende. Evnen til å kunne stole på dine instinkter tar det lang tid å mestre. Og sjøl om den kunnskapen er gitt, så er det faktisk tilfelle at de fleste innspillingsfolk ikke en gang er i stand til å akseptere sine følelser når det kommer til det å spille inn musikk.

Jeg refererer konstant til mine tidligste mikser av en sang. Til og med mer, til de datalagrede miksene av de originale rytmesporene, for å kunne komme tilbake til min aller første instinktive reaksjon til musikken, det øyeblikket da den først influerte meg. Det er den eneste gangen jeg virkelig vil være i stand til å reagere på musikken følelsesmessig og ikke intellektuelt. Det er bare på det tidspunktet i forbindelse med en innspilling av et musikkstykke at jeg vil foreta nivåjusteringer og fargingsvurderinger som er fullstendig følelsesmessig i relasjon til hverandre, som oppfattet av min egen psyke, hvor hele min underbevisste musikalske erfaring vil affektere resultatet av hva jeg gjør med musikken på det tidspunktet. Når du en gang har lært å stole på dine instinkter, vil du på et vis ”vite” hvilke musikalske verdier som er essensielle. Du vil ikke nødvendigvis vite eksakt hvordan og når ting vil skje (de aktuelle musikalske hendelsene), men alle karakteristikkene underveis blir klart synlige, og sluttresultatet er musikalsk langt mer overbevisende.

Spille inn vokaler

”The Way You Make Me Feel,” er et godt eksempel på Michals utrolige vokaltalent. Michael sang alle vokalinnslagene på denne sangen. Ingenting i denne innspillingen er samplet eller kopiert på noe som helst vis.

Vi hadde ingen ”Pitch Correction” (automatisk justering av tonehøyden i vokalen) eller noe slikt utstyr på den tida i studioet. Vi lente oss utelukkende på Michaels eget utrolige gehør.

Følelsen av rom i denne innspillingene kom fra hvordan jeg brukte mikrofonene ved å flytte Michael fram og tilbake noen få steg for hvert nye opptak. Det skaper en følelse av ”rom” ved å beholde de tidlige refleksjonene i innspillingen intakt.

Jeg har alltid følt at dersom man ønsker å starte en emosjonell respons i lytterens sjel, så må musikken, i alle fall for min del, være nær det primitive. ”The Way You Make Me Feel” og også et meget godt eksempel på akkurat det. I første omgang så plaget ordet ”primitiv” meg en smule. Jeg trodde først at ”primal” kunne vært et bedre valg. Jeg tok feil, ”primitiv” er det beste valget.

Etter å ha tenkt litt på det en stund, så antyder ”primitiv” urbefolknings opphav for min del, og det er eksakt hva det er, om spesielle deler av musikken som trykker på de rette knappene mine. Som mitt leksikon kan fortelle meg, så forteller den meg om ”edderkoppnettene av gamle tider.” Jeg fikk ideen av Duke Ellington i hans beskrivelse av musikk, og hvorfor den appellerer til han. Han brukte ordet ”primitiv.”

Det å beholde musikken nær det primitive har alltid vært et viktig tema for min del. Jeg tror det er en av grunnene for ”lyden” av mitt arbeid.

I bunn og grunn så tror jeg at jeg alltid har søkt etter, eller avstemt meg mot, det ”primitive” eller ”jordiske” grunnelementene i musikken jeg til enhver har vært involvert i. Deretter vil jeg fokusere hele min oppmerksomhet mot disse elementene, i min presentasjon av musikkens soniske lerret.

Dette kan helt klart være sant når det gjelder klassisk musikk så vel som populær musikk. For eksempel er Ravels ”Bolero” ganske så ”primitiv” av konsept, for min del i alle fall (for eksempel så er den repeterende og med en veldig grunnleggende rytme – trioler tvers igjennom).

Jeg tror faktisk Igor Stravinsky hadde den samme ideen når han sa: ”Min musikk blir best forstått av barn og dyr.” Hva mente han egentlig når han sa det?

Samuel Johnson kalte musikk: ”Den eneste sensuelle behageligheta som er uten synd.” (Veldig interessant.)

John Philip Sousa, av alle folk, skrev at: ”Jazz musikk vil fortsette å leve så lenge folk hører den gjennom føttene, framfor med hjernene.”

Populærmusikk kan utmerket godt være Amerikas klassiske musikk. Framtidige generasjoner vil kanskje bare huske Pop, Blues, Jazz og Country som de sanne amerikanske musikkformene.

Jeg har følte at dersom en dårligere artist enn Michael Jackson hadde sunget ”The Way You Make Me Feel,” så ville den sangen aldri sett dagens lys.

Jeg brukte min Shure SM7 på Michaels solovokal

Det å spille inn vokaler for enhver type musikk krever en god del tanke og forberedelse. Enten det er snakk om en enkelt stemme eller et kor på åtti stemmer, eller en oppbakkingskor med fem sangere, så er det mange ting som må med i betraktningen. For det første, den typen musikk du skal spille inn er det viktigste. Pop, jazz, rhythm & blues, country eller klassisk de trenger alle en hel spesiell tilnærming. Den største enkeltforskjellen når det gjelder mikrofonteknikk i studio i forbindelse med innspilling av vokaler, vil være i innspillingen av vokaler i klassisk musikk i kontrast til innspilling av pop vokalkilder. Det første og viktigste  hensynet er at jeg aldri vil spille inn en vokalist i klassisk innspilling så tett opp som jeg vil spille inn en vokalist i popmusikk.

For det andre så er det vokale effekten meget viktig å ta med i betraktningen. Med andre ord, når det gjelder gruppevokal, er en koreffekt ønskelig med en stor massiv lyd, eller skal det være en mindre, varmere intim gruppevokallyd? Noen ganger kan en miks av disse fungere meget tilfredsstillende musikalsk sett.

En god innspilt lyd på kor oppnås best, mener jeg, gjennom å bruke så få mikrofoner som mulig. Sangerne plasseres godt tilbake fra mikrofonene. Denne innspillingsteknikken for vokal legger det meste av lydmiksansvaret på akustikken i rommet og sangerne. Det er helt opplagt at en slik innspillingsteknikk krever et utmerket studio eller et rom med ekstremt god akustikk.

Denne teknikken, koblet med virkelig gode sangere og et godt rom vil gi et resultat som ikke bare vil være tilfredsstillende men også en strålende musikalsk opplevelse. Skal man spille inn med mikrofonene tett på kilden så krever det flere mikrofoner, og det meste av lydmiksansvaret blir liggende hos lydteknikeren. Det fjerner også en stor del av den akustiske støtten som rommet gir fra lyden. Når man bruker den teknikken vil det mest sannsynlig være best å først dele mikrofonene etter stemmekvalitet, og så deretter etter harmoniseksjoner i vokalarrangementet. En tommelfingerregel er at du kan regne med at fire eller fem sangere vil kreve to mikrofoner, ti sangene fem mikrofoner. Sangerne stiller seg et sted fra femten til seksti centimeter fra mikrofonene. Med gode sangere vil resultatet bli meget behagelig.

Nå jeg dobler eller stabler vokalseksjoner, så liker jeg å gjøre en ”stabel” eller en ”dobling” eller et ”lag” med sangerne flyttet tilbake såpass langt fra mikrofonene slik at jeg kan få lagt til noen tidlige refleksjoner til lyden.

Når man velger en mikrofon og innspillingsteknikk for en solo eller hovedvokal i en pop eller rock vokal innspilling, så er det viktigste man må ta med i betraktningen den vokale tonekvaliteten hos artisten. For å gå litt tilbake på det, tonekvalitet er de spesielle lydkarakteristikkene i stemmen – med andre ord er den myk og luftig, eller er den kraftig og gjennomtrengende. Hvilken vokalmikrofon man velger må bli basert på den vokale kvaliteten til artisten, og den soniske kvaliteten man ønsker å formidle, ingenting annet. I dette tilfelle må huske på å tenke på innspilling av musikk på samme måten som når en kunstner prøver å feste en scene til sitt lerret. (Vårt lerret er innspillingsmediet.) Som kunstneren, så kan vi ikke fange den sanne virkeligheta av en situasjon, det vil være en tilnærmet forbrytelse å prøve. Vi må projisere vår egen fortolkning av den realiteten. Som når det gjelder alt mulig annet i forbindelse med musikkinnspilling, så er det ingen faste regler slik at man, i starten må innfinne seg med at noe eksperimentering vanligvis vil være en del av rutinen.

Det som kanskje kan virke som et helt opplagt valg vil kanskje ikke virke i det hele tatt. Etter at man har samlet inn en del erfaringer så vil du være i stand til å høre noen snakke, eller øve inn en vokalseksjon, og du vil med en gang instinktivt vil vite hvilken mikrofon som vil være et godt valg. Ekstrem bruk av equalizeren er definitivt ikke veien å gå for å få til en super vokalinnspilling, sjøl om litt bruk av EQ kan være en fordel. Dersom du finner at du kommer til å bruke en hel del EQ på mikrofonkanalen for å få til en ”akseptabel” vokallyd, da er det tid for å prøve en annen mikrofon. Her følger noen av mine forslag:

Veljustert, naturalig godt lydende stemme:

Neumann U-47 tube mikrofon

Telefunken 251

AKG C-12

Sony C800-G

AKG 414 eb

Neumann U-87

Neumann U-67

Tynn, svak stemme:

(hvor man bruker proximity/nærfelt effekten for å dramatisere det lave registeret)

RCA 44BX

Kraftig, rå stemme med god projeksjon:  

Shure SM7

AKG 414 eb

RCA 44BX

God stemme, men med s-lyder:

Shure SM7 (vindskjerm)

RCA 44BX

Neumann U-87 (vindskjerm)

Neumann U-67 (vindskjerm)

Sjølsagt kunne denne listen bare fortsatt og fortsatt, men disse forslagene kan jo gi deg en eller annen ide.

Det å stable eller ”doble” en solovokal er nyttig. Ofte ville jeg, under dobblingsprosessen, endre båndhastigheta på masterbåndopptakeren en smule i forbindelse med innspillingen av ”doblingen” eller ”stabelen” (eller dra ned tonehøyden på referansemiksen som kommer fra den digitale arbeidsstasjonen), og så spille det for vokalisten mens jeg spiller inn ”doblingen.” I forbindelse med denne prosessen så må mengden av tonehøydeforskjeller være veldig små. For å bruke denne innspillingsteknikken på stemmer så må du også ha en sanger som er ekstremt god, med et utmerket relativt gehør, fordi, sjølsagt, når du endrer hastigheten på båndmaskinen når du spiller inn doblingen så endres også tonehøyden av det opprinnelige sporet.

Når denne raskere eller langsommere vokaldoblinga blir kombinert med originalen virker det som om den legger til litt ekstra sonoritet (en full, rik kvalitet) til solovokalen, som er med på å gjøre den mer interessant.

Vanligvis senker jeg avspillingshastigheten på musikken som blir spilt tilbake i forbindelse med innspillingen, ikke øke hastigheten, når jeg bruker denne teknikken.

Viss jeg jobber på en digital arbeidsstasjon er prosessen nesten den samme. Jeg vil dra ned tonehøyden på referansemiksen som kommer fra DAW’en og spille den til vokalisten samtidig som ”doblinga” spilles inn. Mengden av tonehøyde som jeg tar ned er vanligvis bare 3 til 4 cent (hvor 100 cent utgjør en halvtone og 1.200 cent representerer en oktav – en regner med at en forskjell på pluss minus 5-6 cent er den minste verdien som gjennomsnittslytteren oppfatter. Ha i bakhodet at Bruce aldri har vært noen gjennomsnitts lytter).

Når jeg mikser en ”stakk” eller ”dobbel” av en solovokal, vil jeg gjerne holde ”doblinga” på et litt lavere nivå i miksen enn det grunnleggende vokalsporet.

VIDERE MATERIALE!!!

Bruce var allerede en veldig erfaren lydtekniker når han startet arbeidet i forbindelse med de ulike prosjektene med Michael Jackson. Vi har lagt til et lite segment til denne boka for å gi deg et litt bedre bilde av Bruce, og hva han har drevet med i livet sitt.

Forhåpentligvis vil det gi deg som leser en litt bedre forståelse av hvor Bruce passer inn i historien. Han har vært involvert med musikk og spesielt innspilling av musikk i hele sitt liv, og lista over musikere han har jobbet sammen med er svært omfattende. Noe av det vil bli inkludert her slik at man sitter igjen med et noe mer komplett inntrykk av hva det egentlig er snakk om.

Som en fem ganger vinner av Grammy, startet Bruce Swediens karriere innenfor innspillingsindustrien med musikken fra post-swing tida og fortsetter gjennom dagens multimediale digitale teknologi. Han ble første gang offentlig anerkjent for sitt arbeid når han opplevde å bli nominert for en Grammy i 1962 for Frankie Valli and The Four Seasons «Big Girls Don’t Cry», og seinere spille inn og mikse Michael Jacksons «Thriller» – et album som er det mest solgte albumet i musikkhistorien (104 millioner når dette ble skrevet, og fortsatt et album som selger, alt i henhold til Guinness World Record). Boka foreligger som ebok (hvor det vil komme til en hel del mer materiale etter hvert – og nå har man jo virkelig tid til det) på Apples iBooks butikk – https://books.apple.com/no/book/i-studio-med-michael-jackson/id1372552338?l=nb – for de som måtte finne det interessant.