Winter NAMM 2020 er tilbakelagt, og for min del blir det ikke mye tid til å sette seg ned for å skrive noe som helst under de dagene. Når man har vært med på disse arrangementene siden 1986 har det hele blitt langt mer knyttet opp mot det sosiale, og det er ikke få av de som kommer inn som også er opptatt av nettopp det. Det er omtrent som en utvidet familie, og kan hende er det nettopp det. Man har noe felles, noe som trekker i en hele tida og når man kan møte andre med akkurat den samme veien inn så faller det svært enkelt. Dagene blir i alle fall lange nok, for når man er i gang fra klokka seks på morran og holder det gående fram til et sted mellom elleve og tolv hver dag så kjenner man det i enden, men det er en god følelse.

I den tida som kommer vil jeg ta unna noe av det som ble presentert på årets NAMM. For noe var det helt klart. Mye av dette er ting som allerede er klart for salg mens en hel del vil bli sluppet i løpet av det neste halve året. Alt er ikke like mye av en absolutt nyhet, mer litt raffinement til noe man allerede har vært igang med en god stund allerede. De litt større aktørene har gjerne et litt annet bilde av det hele, med den mengden av nyheter de gjerne presser ut gjennom sitt apparat. Med unntak av fernissen er ikke alt like nytt som man gjerne skal bli overbevist om at det er. Det kan av og til være greit å holde hodet en smule kaldt når man vurderer hva man sjøl måtte trenge til i enden. Om det som dukker opp her vil være til noen hjelp er strengt tatt opp til den enkelte. All informasjonen er tilgjengelig der ute, og det er i dagens verden ikke veldig vanskelig å skaffe seg noe som helst av det blir tilbudt, om det skulle vise seg så interessant at man må gå den veien.

Årets Winter NAMM tiltrakk seg 115.888 besøkende. Disse ble fordelt over mer enn to tusen utstillere og sju tusen varemerker. Nok å se på med andre ord. Det hvor NAMM scorer langt høyere er når det kommer til det sosiale, for dette er en plass hvor folk garantert møtes hvert eneste år. For svært mange blir det mer snakk om en utvidet familie enn noe annet. Sånn passer det godt at man starter den første dagen med å avslutte den med å minnes de som gikk bort under det året som gikk. Denne gangen var det nok en gang en god del folk man har truffet under de årene som har gått, og noen man har blitt svært godt kjent med. Man får litt en følelse av en generasjon som er i ferd med å pakke sammen nå. Det er en seanse man starter opp med en marsj med et orkester bestående av sekkepiper, og som overtas av en enkel sekkepipe på scenen sammen med en gitarist (i år var det nok en gang Doyle Dykes) som i år ble supplert med en trompetist under de cirka tjue minuttene som dette varte. I år var det en nordmann blant de som ble minnet på dette viset, og det var Jan Erik Kongshaug. Starten på dette året indikerer at det blir en del ved neste års seremoni. Så langt har en av grunnleggerne av Tower of Power, Lloyd Schwartz som representerte Tech 21 gjennom nesten 27 år på NAMM og Jon Sivert gått bort. Jon Sivert satt sitt merke først og fremst som fotogram hos Guitar Player, og som bidragsyter forøvrig, en utrolig hyggelig og erfaren fotograf som i alle fall jeg lærte en hel del av under de årene jeg kjente han.

Jeg kommer tilbake med innlegg i kjølvannet av Winter NAMM i den tida som kommer, og noe vil det helt klart bli. Noe av det har også til hensikt å bety litt mer nærblikk på en del produkter underveis også. En og annen reportasje er også avtalt, så det er bare å følge med på denne bloggen i den tida som kommer. Jeg måtte bare riste av meg den verste porsjonen av jetlag og en aldri så liten forkjølelse som la seg som et lite teppe på toppen av det hele. Noe får man helt klart med seg når man er i fart gjennom fem døgn i Anaheim i California, som i år viste seg fra en litt mer nøktern side rent værmessig sammenlignet med fjoråret. Det var et sted fra seksten til tjueen grader under den tida som gikk. Litt regn en natt, som av noen ble annonsert som en storm som var på vei – det ble knapt nok vått på bakken. Nok å summere opp for min del etter dager som varte mellom seksten til atten timer minst, for med turen godt i kroppen er man uansett tidlig oppe når man først er framme.

De som vil sikre seg at de får med seg de ulike innleggene fra denne plassen anbefales å melde seg på som følger av bloggen. Da får man en notis når innlegg dukker opp. I mellomtida blir det å hive i seg av hvitløk, ingefær, gurkemeie, kanel og honning i et forsøk på å holde ting litt på avstand i det minste – med hvitløken kommer ikke alle folk så veldig nær virker det som.