Dette er bare en kort, og rimelig summarisk gjennomgang av noen av de produktene som startet det hele i forbindelse med årets Winter NAMM i Anaheim. Det vil komme en hel del mer detaljer litt lenger ut i tid, for det viktigste med å være på plass er mer å få med seg av alt det som blir presentert, og at man så heller sørger for å gjøre så mye av det som man kan makte å få til tilgjengelig i ettertid. Noen så sprett vil det helt klart bli både her og der.

64 Audio, kom med sine IEM hodetelefoner og en presentasjon av hvordan de produserte de enkelte for hver enkelt kunde etter støp, skanning og så 3D print til et akrylbasert materiale som hadde blitt testet grundig for allergier – noe som kan være greit med tanke på at slike produkter gjerne blir sittende i ørene gjennom flere timer i ett strekk av og til.

Access Analog, var et firma som spesialiserte i å tilby tilgang til det beste man kan finne av analogt utstyr, og hvor man kunne kjøpe seg plass på Nettet for å ha tilgang. Det de hadde gjort var å utvikle styringsmekanikk for å fjernbetjene disse enhetene ved hjelp av motorer for potter og hydraulikk for å slå av og på brytere. Som bruker ville du få tilgang til de enkelte enhetene ved hjelp av en plug-in, men der hvor man i vanlige plug-ins ville operere i det digitale domenet ville man med denne løsningen operere via et analogt signal. Dette ville skje ved at man koblet seg til det hele via skya, og så behandlet de sporene man ønsket å bearbeide med dette utstyret. Typisk ville man jobbe med en lavoppløst fil mot disse rutinene, men om det var ønskelig kunne man i etterkant laste opp en høyoppløst fil, og så kjøre det hele gjennom en endelig gang, før man til slutt lastet den tilbake igjen og inn i det prosjektet man jobbet på. Typisk ville hvert enkelt spor kreve omtrent 1 mbps for å kunne operere tilfredsstillende, med andre ord egentlig ikke så veldig omfattende krav til båndbredde.

ASI Audio, kom med en spennende vri på et IEM-system, hvor man ville være i stand til å blande inn noe av det ambiente slik at man som utover ikke ville bli fullstendig isolert i en spillesituasjon. De pekte ikke minst på orkesterutøvere i klassiske orkestre, hvor musikere gjerne havner midt inne i en kilde til ekstrem lyd, og hvor det å kunne isolere og kontrollere arbeidsmiljøet utvilsomt ville være med på å fremme helsen til den enkelte musiker. Det ble sagt at i snitt vil en musiker i et symfoniorkester for alvor begynne å merke reduksjon av hørselen fra 55 års alder, og store muligheter for alvorlige skader fra seksti år. Resultatet var at man ikke lenger ville være i stand til å musisere.

C.F. Martin & Co., SC-13E var den nye modellen C.F. Martin & Co hadde brakt med seg til Preview Day. Siden det var Martin var det en akustisk gitar, men det var en modell som helt klart hadde tatt en helt annen vei enn det man gjerne er vant med fra det firmaets side. Halsen hadde blitt gjort asymmetrisk, og det på et meget gjennomført vis. Nede ble det gjort slik at hånda lettere kunne få tak rundt halsen, og ikke minst for at tommelen skulle få litt mer rom å bevege seg på. Halsen ble videre formet oppover slik at det også ville bli langt lettere å spille solistisk i det øvre registeret

D’Angelico Guitars, viste fram tre av sine nye modeller. Den ene hadde hentet inspirasjon fra det som var opprinnelsen til dagens versjon av dette firmaet. De hadde tatt fram en archtop som hentet elementer fra noe av det som D’Aquisto hadde brakt med seg til ligningen etter hvert som han tok over etter D’Angelico i sin tid. De hadde også med seg et par av de andre nye modellene som de kommer til å gi en hel del fokus på dette årets Winter NAMM det er det ingen tvil om.

Deering Banjos, hadde et produkter de ønsket å vise fram, og siden det var Deering var det snakk om banjo. Det var en banjo fra barn og en elektrisk banjo om man vil. Deering er en produsent som etter hvert har vært på markedet en god del år allerede. Den elektriske modellen, kalt Winston Marshall Signature Banjo, var i følge Deering den optimale banjoen for bruk på turner. Utover det er det en helt vanlig femstrengs banjo. Barnemodellen er en nedskalert versjon, og med langt rimeligere løsninger. Den har en skalalengde på 23 tommer og med nitten bånd. Den stemmes og spilles fortsatt i åpen G, noe som gjør det svært enkelt å vokse inn i en standard banjo når det er ønskelig.

Fender Musical Instruments Corporation, fokuserte på noen av de nye modellene de hadde kommet med under den siste tida. Den nye Ultra-serien var allerede kjent, men dog såpass fersk at det var viktig for Fender å vise fram noen av disse modellene. I denne omgang var det snakk om en Stratocaster og en Telecaster. Hovedfokuset lå på en helt annen modell dog, og det var en elektrisk/akustisk variant av Stratocaster med stort sett de samme egenskapene som den Telecaster-varianten som ble presentert for et år siden.

G&L Guitars, kom egentlig ikke med noe nytt, men de var stolte av det de kunne vise fram. Det som var viktig for dem dette året var å fortelle hele verden at de i år ville feire sitt førtiårs jubileum. Ifølge han som betjente den posisjonen hadde de gode tider nå. Gitarene solgte godt, og de som tok dem i bruk hadde en tendens til å bli svært så lojale over tid.

German Light Products – GPL, viste fram et lyspanel styrt av egen programvare i en frittstående boks, som også kunne kables til en mediaserver i de tilfellene hvor det ville være ønskelig. Da kunne man med fordel kjøre opp til HD oppløsning på det man ville presentere, og med formater som kun vil være begrenset av den økonomien som ville gå inn i det hele.

Gibson, valgte å fokusere på Kramer, som de nå har brakt tilbake igjen etter at det varemerket har ligget i dvale under en periode. Men de rundet av tida i forbindelse med Preview Day med å ta over hele plassen med sitt eget show – toppet med en forestilling av Los Lobos på akustiske gitarer, for de inviterte alle opp til det egne rommet i tredje etasje. Gibson har helt klart kommet et godt stykke i løpet av det halvannet året som har gått siden James JC Curleigh overtok styringen i Nashville, og med hans bakgrunn fra Levis ser det virkelig ut som om han har en meget bestemt ide om markedsføring og alt hva det måtte innebære. Sånn sett har han så langt helt klart vært den ideelle personen som kunne bli brakt inn til et Gibson som virkelig var i ferd med å styrte overende.

inMusic Brands/Denon DJ, de dukket opp med noen nye modeller i sin etter hvert rimelig omfattende portefølje av produkter rettet inn mot DJ markedet. Her er de helt klart en blant noen få sentrale aktører, og de løsningene de kan tilby tilbyr i all hovedsak alt det man kan ønske seg. Dessuten er det også slik at det hele også er kompatibelt med den programvaren som gjerne er kjernen i alt av DJ-løsninger.

Kepma USA, presenterte en ukulele av komposittmateriale som ble koblet opp mot en applikasjon som ga tilgang til lys over hele gripbrettet, noe som ville gjøre det enkelt å lære seg akkorder til det instrumentet. Det var noe som kunne tas videre til sanger når man ville prøve seg på noen slike, og da lyste igjen de posisjonene opp hvor man måtte plassere fingrene. Det var et rimelig instrument totalt sett. For 150 dollar kunne man kjøpe instrumentet, og da fulgte applikasjonen med. Siden applikasjonen kunne styre lyspunktene på gripbrettet var det også i stand til å bli programmert til alt mulige annet enn bare det å vise posisjonene for akkorder alene, og disse brukt i en sang, man kunne også sette opp mønstre etter ønske. Det kunne man velge å ha statisk eller man kunne kjøre animasjoner. De hadde også en gitar med den samme løsningen. Det er også en måte å lære et instrument på, og for noen vil det garantert virke. Når man har fått det hele på plass kan man virkelig la lysene varte opp med sitt eget spill helt uavhengig av hva du måtte spille på instrumentet.

Lekholm Instruments AB., et oppstartsfirma fra Göteborg i Sverige som var på NAMM for første gang for sin del. De hadde reist lett siden det instrumentet de hadde brakt med seg var et munnspill, men denne gangen også noe mye mer enn kun et munnspill.

Lumatone Inc., presenterte et mikrotonalt klaviatur, for de som er klar for en aldri så liten utfordring. Den er utstyr med to forhåndsprogrammerte knapper, og blir levert i et solid kabinett av aluminium. Overflaten er dekket med 275 opplyste trykkfølsomme knapper, ikke ulikt det man gjerne ser på et trekkspill. Alle egenskaper ved dette klaviaturet styres via egen programvare, fargen på knappene, MIDI-noter og kanal. De mener sjøl at de her leverer en høyst intuitive isomorfisk layout med sekskantede knapper. Mer informasjon finner du på hjemmesiden deres www.lumatone.io hvor det også står litt mer om hvordan man kan få tak i en slik, eller om det er mulig å få den demonstrert et eller annet sted i nærheten.

Morley/Sound Enhancement LLC, viste fra I all hovedsak nyheter som allerede har blitt presentert i denne bloggen så langt dette året. Så med unntak av en mulighet til å ta turen innom de innleggene kan man også ta en titt på alt dette via hjemmesidene til Morley, og de finner du her – http://www.morleypedals.com/ – og produktene finner du i forretninger over hele verden. Morley har vært med i en god del år allerede, og de hadde sitt siste store jubileum i fjor, nå er de i full fart med å jobbe seg fram mot de neste.

Paoletti Guitars SRL, viste fram en modell de har utviklet sammen med en gitarist, og gitaristen var ingen ringere enn Richard Fortus som har klart å bygge seg en ganske så solid posisjon for sin egen del ikke minst gjennom det arbeidet han har gjort for Guns ‘N Roses. Den de hadde med seg dette året var deres Richard Fortus Signature Guitar #2. Det gis en hel del mer info om den modellen, og en hel del andre, på deres hjemmeside https://www.paolettiguitars.com/ og der kan man hente inn alle nødvendige detaljer i den forbindelse. Der er det blant annet et intervju og en presentasjon av den modellen utført av Richard Forus hjemme på sin egen sofa nede i kjelleren i huset hans i St. Louis i Missouri (jeg kjente den igjen siden også jeg har sittet i den).

Pigtronix, viste fram sin siste innovasjon, nemlig en looper som de helt klart hadde store ønsker for i markedet.

Positive Grid, viste fram sin Spark Smart Amp, som sammen med deres applikasjon utgjør en komplett løsning for å jammen sammen med millioner av sanger og med tilgang på mer enn 10.000 toner kraftfullt forsynt av deres BIAS tonemotor. Tar du turen innom https://www.positivegrid.com/ vil du med en gang finne en hel del mer nyttig informasjon om alt dette firmaet er i stand til å levere. Med Spark har de gitt alle brukere en mulighet for å kunne ta med seg en svært interessant løsning hvorhen man måtte ta turen omtrent.

Rebeat Innovation, kom med en virtuell graveringsløsning. Med det programmet de hadde skapt kan du enkelt simulere hvordan musikken din vil oppføre seg når du skal overføre den til vinyl via en graveringsmaskin. Programmet sørger for at man ikke vil oppleve problemer med sluttproduktet ved at man kan korrigere alt det i forkant av prosessen. Dette virker helt utmerket i forhold til alle tradisjonelle løsninger, og med tanke på den veksten man har sett i vinylmarkedet under de siste årene så er det ingen dum ting å legge i minnet. De har også under arbeid en digital versjon som overfører direkte til en master. Den versjonen er ennå et lite stykke unna realisering siden man trenger til å finne villige samarbeidspartnere som kan være en del av det, men at det er noe for framtida var han helt klart ikke i tvil, vedkommende som jeg snakket med ved den posisjonen Rebeat hadde på årets Preview Day. Firmaet har opprinnelse fra Østerrike, Tulin nærmere bestemt. Mer om firmaet og hva de er igang med finner du på https://www.rebeat.com hvor det også er en hel del informasjon om hva det er de kan levere.

RME/Synthax, presenterte sine ulike interface-modeller, og de har en virkelig spennende nyhet i en kompakt boks. RME er der hvor produktene kommer fra, mens Synthax er den eksklusive markeds- og distribusjonsdivisjonen til RME. Mer info finner du her – http://rme-usa.com – blant annet om Babyface Pro FS, som er en meget kompakt enhet som opererer 24 kanaler med en oppløsning på opp til 24 bit / 192 kHz. ADI-2 DAC var en annen de hadde framme denne dagen, og det er et produkt tatt fram for de mer kresne i lydveien. Den enheten konverterer til DSD ved 768 kHz. ADI-2 DAC er en versjon som er ment for konsumentmarkedet først og fremst, og for de som ønsker en kilde til kritisk gjennomgang i et studio. For profesjonelt bruk har de en annen variant ved navn ADI-2 Pro, som leverer AD/DA i motsetning til ADI-2 DAC som kun er en ren DA-enhet. Det er en hel del mer informasjon på sidene deres på Nettet for de som ønsker å sjekke dette ut. RME er en aktør som har vært med lenge i sin ende av markedet, og de produktene de leverer skaper få andre problemer enn de som den musikken på dem vil være i stand til å tilby.

Roland, hadde tatt med seg sin nye MIDI-kontroller, A-88MKII, og den ble grundig demonstrert under de to timene denne seansen varte. Denne modellen har, som navnet helt klart indikerer, et klaviatur med 88 tangenter, en hel del nye verktøy ombord tilpasset mange av dagens ønsker og behov, både hos musikere og produsenter. Den har hammer-utstyrt klaviatur og kommer med en USB-C kontakt for nødvendig kommunikasjon, RGB-opplyste kontroller og MIDI 2.0 (som vil komme snart). Instrumentet er bygd for å vare, med tre og andre kvalitetsdetaljer som vil garantere for det. Det er med andre ord ikke noe annet enn det man gjerne forventer fra Roland, og de hadde som vanlig en relativt omfattende samling med nye produkter forøvrig dette året.

Ryan Guitars, er en av mange frittstående gitarbyggere i California. Hans instrumenter kommer med en del egenutviklede egenskaper som kan ha interesse. Tar man en tur innom hjemmesidene hans får man et greit inntrykk av hva han er i stand til å levere – https://ryanguitars.com/ – og en av disse modellene hadde han brakt med seg til Preview Day. Han opererer med skalalengder på 25,5 tommer, som jo er ganske vanlig, dessuten hadde flere av hans modeller fått en skalalengde på 25,7 tommer, med andre ord litt lenger enn det vanlige. Materialene er virkelig utsøkte, og kvaliteten på konstruksjonen var det heller overhodet ingenting å sette fingeren på. En detalj ved konstruksjonen hans ser man med en gang man løfter opp gitaren, og det er den rekken med små hull som løper langs den nedre delen av gitarens overside, på kanten mellom lokket og siden. Forøvrig operere han, som alle håndverkere, med en rekke opsjoner for de som ønsker å kjøpe instrumenter av han. Gitarene kan leveres som vanlig seksstrenger eller tolvstrenger. Han har en opsjon dog som han konstruerer for de som ønsker å kombinere mange av kvalitetene i en tolvstrenger med de mulighetene man har med fingerspill på en vanlig seksstrenger. For det formålet har han kommet opp med en tistrenger, hvor de to øverste strengene kommer som enkeltstrenger for lettere å kunne opereres.

Spalt Instruments, er instrumenter som blir bygget i Østerrike av Michael Spalt, instrumenter som han bygger mer som ren kunst enn noe annet. Den gitaren han hadde framme på årets Preview Day var ifølge hans kone noe av det som nok kom nærest å være en serieprodusert gitar av han. Den hadde også en pris som gjorde den langt mer tilgjengelig, for med sine 4.000 dollar var den et godt stykke unna de andre som han gjør til noe helt annet. Gitarene kan sees på som kunst, men alt som bygges er ment for å spilles først og fremst, og om ikke lyden stemmer så er hensikten borte. Totem-serien var dagens gitar hentet fra, og den hadde en viss likhet med en annen litt mer kjent gitar, men det var også det hele. Han delte dog posisjonen dette året med to andre byggere, og det var Ulrich Teuffel fra Tyskland og Adriano Sergio fra Portugal. Mer om Spalt og hans instrumenter finner du på http://www.spaltinstruments.com hvor det er en rekke eksempler avbildet, samt en hel del mer informasjon. Teuffel kan det finnes ut mer om på http://teuffel.com så det er bare å ta en tur innom. Ergon Guitars, som er navnet på firmaet til Adriano Sergio når du vis http://www.ergonguitars.com.

Trabucchi Violins, med opphav i Cremona, hvor han, Stefano Trabucchi, hadde gått i lære under flere av de store i den byen før han – når det gjaldt å bygge fioliner. I løpet av fire år studerte han under mestere som Massimo Negroni, Claudio Amighetti og Stefano Conia, og han gikk ut med de beste anbefalinger i 1988, og siden den gang har han bygget fioliner i Cremona i Italia.

Vochlea Music, presenterte en applikasjon kalt Doubler Studio Kit, og det er en MIDI-konverter for sanntid konvertering av stemme. De har en video på hjemmesiden sin som gir en grei demonstrasjon av hva denne løsningen gjør – https://www.vochlea.co.uk/ – og det er bare å ta en titt. Det hele er rimelig enkelt og rett fra i bruk, men resultatene kan utmerket godt tas langt lenger enn det – helt avhengig av hvem det er som tar dette i bruk, og ikke minst hvor kreativ man vil være med det man da får til rådighet. Dette er en løsning blant mange i dagens verden, og det beste er jo at mye at dette ikke lenger koster særlig mye å investere i. Så om du skulle se dette, og så få en ide, burde det ikke være så veldig langt unna egen realisering vil nå jeg mene.

Voyage Audio, presenterte en ambisonisk mikrofon med åtte mikrofonkapsler montert i et felt som dekker 360 graders opptaksvinkel. Mikrofonen og applikasjonen havner på en pris på 899 dollar ifølge han som betjente publikum denne dagen, og det er helt klart en meget hyggelig pris og en langt enklere mulighet for de som måtte ha et ønske om å ta et steg inn i det feltet. Det man får i esken er en mikrofon, USB C til C og USB C til A kabel, tre meter lang og med vevet nylon over. En adapter for stativmontering, skumgummideksel for beskyttelse mot vind, en enkel bruksanvisning for å komme raskt igang. Applikasjonen laster man ned som en Spatial Mic Converter plugin for VST (Mac OSX og Windows) og AAX (Mac OSX). Det er også mulig å laste ned en frittstående applikasjon for denne mikrofonen, og den leveres for Mac OSX og Windows. Der finnes det også en litt mer omfattende bruksanvisning for nedlasting. Mer om det hele finner du på https://voyage.audio for de som skulle finne dette interessant.

Wayne Jones Audio, presenterte sin nye Jones-Scanlon Studio Monitor, en aktiv monitor som faktisk låt veldig bra der og da, i den støyen som gjerne inkluderes når man demonstrerer i et rom fullt av folk og en hel del andre lydkilder. Det er snakk om en aktiv monitor som har blitt utviklet gjennom et samarbeid mellom bassisten Wayne Jones og lydteknikeren Steve Scanlon, og opprinnelseslandet er Australia. Absolutt noe det kan være verdt å sjekke ut – www.jonesscanlon.com – for de som ser på alternativer når det gjelder monitorer. Forøvrig har firmaet en hel rekke andre produkter, hvor mye naturlig nok fokuserer mot bass på alle mulige måter. Det blir vanskelig noe annet når det er utgangspunktet til eieren av firmaet, Wayne Jones, som er en erfaring profesjonell bassist sjøl.

Wizzdrum/Hietkamp Advies BV – kom med en liten vri på et trommesett som enkelt fikk plass i en liten koffert, og som til tross for begrenset volum ikke hadde noe problem med å fungere som trommesett i svært mange akustiske sammenhenger, eller ved hjelp av en del mikrofoner hvor som helst forøvrig.

Yamaha Corporation of America gjorde ikke så voldsomt mye av seg denne dagen. De hadde tatt med seg et nytt kompakt keyboard, en YC modell, som de viste fram. Det uttrykte ønsket var helt klart å invitere så mange som mulig inn til det området de okkuperer på NAMM, og dette året var det som så mange år tidligere i ballsalene i forbindelse med Marriott hotellet som ligger ved i vegg med Anaheim Convention Center. Det er litt slik Yamaha vil ha det, for med det de kan tilby av produkter, både under eget navn og gjennom en hel rekke andre varemerker så kan man jo forstå dem.