Gibson – Alvin Lee ES-335 «69 Festival»

Gibson ES-335 Alvin Lee «69 Festival»

Om ønsket er å lyde mest mulig som Alvin Lee fra Ten Years After, nok et band som virkelig brøt igjen etter å ha levert en gnistrende forestilling på Woodstock for litt over femti år siden nå, så får man en mulighet nå gjennom en modell Gibson har utviklet. Den kommer dog ikke med en garanti om nettopp det, og det er mest fordi Alvin Lee jo i bunn og grunn var – Alvin Lee. På den andre sida er det helt sikkert en gitar man kan få mye glede av uansett, om man skulle vurdere å gå den veien.

Gibson ES-335 Alvin Lee «69 Festival»

Som Alvin Lee sjøl sa det i sin tid: «Min berømte Gibson 335 som jeg kjøpte for førtifem pund i Nottingham var den beste investeringen jeg noensinne gjorde.» Dagens modell vil garantert sette deg tilbake med en god del mer enn det, men det vil en god 335 uansett gjøre nå, brukt som ny. Det er fortsatt en gitar svært mange gjerne ønsker seg, og har man spilt på en så vet man med en gang en hel del om det sjøl også.

Gibson ES-335 Alvin Lee «69 Festival»

Betegnelsen er, for å være helt korrekt, Alvin Lee ES-335 «69 Festival», og med denne modellen har Gibson søkt å gjenskape den modellen Alvin Lee benyttet i sin tid med Ten Years After. Den kommer i hva Gibson beskriver som Aged Sixties Cherry. Alvin Lee hadde gitt sin gitar et eget navn, og det var «Big Red» De som ved anledning skulle se gjennom innslaget fra filmen om Woodstock, vil oppleve en Alvin Lee som virkelig strakk ut på «I´m Going Home», en låt som fikk en spesiell gjennomgang på den festivalen. Det var på mange måter den låta som ble hans varemerke.

Gibson ES-335 Alvin Lee «69 Festival»

Den modellen Alvin Lee tok eierskap over i Nottingham var i utgangspunktet en ES-335 fra 1959. Det betyr at halsen har den runde C-profilen som var Gibsons valg på den tida, et år seinere skiftet det en smule noe som er en helt annen historie. Gripbrettet er av indisk rosentre, og limet som er benyttet er hudlim. En må huske på at her er det vitalt at alt blir gjort på et korrekt vis historisk sett. Alvin Lee er ikke lenger med for å avgjøre det, han døde 6. mars 2013. De som spilte med han, og andre kolleger har gode minner om både han og gitaren, og alle har vært med på å få dette på plass. Gripbrettet kommer med en radius på 12 tommer, og med punktinnlegg som jo var det som gjaldt akkurat da. De rektangulære innleggene kom noe seinere. Det er to humbuckere på gitaren, begge to bygd opp rundt Alnico III magneter, begge med dekslene tatt av. I midten befant det seg en singel-coil, og på denne modellen er den posisjonen besatt av en Seymour Duncan SSL-1. gitaren er, som originalen, utstyrt med en Bigsby B-7 vibratoenhet.

Det er en kort video tilgjengelig som forteller noe av historien rundt, og med i den videoen er Alvin Lees partner Loraine Burgon (1963-1973), Leo Lyons (bassist og med på å etablere Ten Years After) og Barrie Cadogan fra gruppene Little Barrie, Primal Scream og The The):

Som Leo Lyons sier det: «Alvin var en av de mest spennende gitaristene i sin generasjon. Hans røde spesialtilpassede Gobson ES-335 ga han ikke bare hans signaturlyd den var også en vital del av den han var når han sto på scenen.» Alvin Lee ble født i Nottingham og begynte å spille gitar når han var tretten år gammel. Når han var femten år gammel var han med når kjernen til det som ble Ten Years After ble dannet. I følge Loe Lyons var det sentrale poenget for Alvin Lee, når han valgte nettopp en ES-335, hans store beundring for Chuck Berry.

Alvin Lee på scenen under Woodstock i 1969

Eller som Tony Iommi, gitaristen i Black Sabbath sier det: «Virkelig glad for å høre at Gibson vil gjøre en begrenset serie av 335 til ære for Alvin Lee. Alvin var en brilliant gitarist som ble berømt over hele verden med bandet sitt, Ten Years After. Han var også en meget god venn av meg og Black Sabbath, han gjorde et enormt inntrykk på tusenvis av gitarister over hele verden inkludert meg! Tusen takk Gibson – Alvin fortjener virkelig dette!»

Med utgangspunkt i Norge er det noen begrensninger, om planen skulle være å skaffe seg en for seg sjøl. Denne modellen vil for det første kun bli produsert i femti eksemplarer, og den er det heller ikke mulig for Gibson å eksportere utenfor USA. Ønsker man en må man finne en handler i USA som er villig til å holde av en, om det i det hele tatt er mulig. Viss ikke må man vente, og håpe, på at bruktmarkedet fanger opp en og annen av disse over litt tid.

Legg inn en kommentar