Jeg velger å legge en ebok jeg gjorde for en tid tilbake ut i deler på denne bloggen. Den eboka hentet innhold fra et intervju jeg foretok med Marius Müller og Alf Christian Hvidsteen i september 1987. Da hadde Boom, Boom akkurat kommet ut, og jeg hadde lyst til å forsøke meg på en gjennomgang av den musikken som utgjorde det albumet. Eboka vil bli fritt tilgjengelig på Apples iBooks, samt at jeg vil gjøre klar en PDF av den komplette boka i enden – for de som måtte ha interesse av det.

Nå er det vel gjerne blitt slik med de av oss som har lusket rundt i dette språket gjennom en årrekke, vi har nærmest et problem med å huske hvilket språk vi tok det til oss på. For de som snubler inn i dette nå, vil nok barrieren være høy en tid.

Marius: Ja jeg leser jo selv også brosjyrene og bruksanvisningene før jeg tar opp avisene, men så er jo dette også blitt et yrke for min del. Jeg fikk jo inn en Prophet (VS) nå nylig, og da er det jo bare boka som gjelder. Den er jo også et helt eget konsept, og hvis en vil programmerer den selv – hvilket jeg vil gjøre – så er det intet annet valg enn boka. Og da må du lære deg den med en eneste gang.

Det må jo også være langt mer interessant å sitte på et slikt apparat når du kan prinsippene for å opperere det?

Marius: Ja, ikke sant? Det verste er, om jeg kommer over det – da skal jeg kjøpe det – en minimoog. Nå finnes det jo konverteringsenheter som fra CV (Control Voltage) til Midl som fungerer. Den kunne jeg tenkt meg! – ikke bare ikke bare for bassfigurer, men også soloting. Det er instrument vi hadde i mange år før, så det er et instrument jeg kjenner ganske godt. Nå har jeg en del sampler av minimoogen, det er jo også en annen fantastisk ting med med sampling – jeg har en ganske fin samling med synthpakke, hvor Kjetil har gjort et utvalg lyder. Han har ikke minimoogen lenger, men han har en memorymoog. Den låter jævlig bra, men er veldig tungvint å bruke – den henger seg opp og er tung og svær, men – en vakker synth. Det er jo veldig synd at vi har kastet så mye av de gamle sysnthene, som for eksempel ARP 2600, for det var ganske mye bra greier i disse apparatene også. Det er jo fint å slippe å dra med seg tunge Fender pianoer og slike ting nå – da det dekkes opp langt på vei med de nye synthene, men mange av de eldre synthene… jeg er klar for noe nærmere en revival når det gjelder disse gamle synthene.

Det hele har jo blitt mer interessant i og med det faktum at du kan få en kommunikasjon gående mellom disse synthene – og mer moderne Midi-ting.

Marius: Det er sant, i all denne teknologien, er jeg først og fremst gitarist. Det er egentlig plass til alt nå. Det er ganske mye interessant teknologisk som hender på gitarfronten også. Nå er det egentlig tull og kjøpe gamle gitarer, de ESP’ene som jeg spiller på nå, de er så fine – de er overbra, alt tatt i betraktning.

Det er jo ganske utrolig å se tilbake på de instrumentene som faktisk finnes på markedet på 60-tallet, for så å sammenligne med det som tilbys på dagens marked. Enhver kan i dag få seg en virkelig bra gitar, uten å gi en arm og en legg for den. Det blir jo bokstavelig talt noe igjen å spille for også.

Marius: I dag kan du betale tre tusen kroner for et helt akseptabelt instrument. Jeg er jo veldig kresen når det gjelder mine gitarer – jeg ser etter helt spesifikke ting som de skal gjøre, ellers holder det ikke for meg. Jeg har ikke noe problem med å spille på en japansk gitar i dag.

Men du skifter pickup’er på dem?

Marius: Ja, jeg skifter pickup på dem, ja jeg vil at de skal være det de heter – nemlig instrumenter. Jeg er litt lei av at de aller fleste picup’er kommer med veldig sterke peak resonnanser noen steder. Når jeg nå bruker EMG er det mest av alt fordi de egentlig er ganske fargeløse, de bare oversetter det som er gitaren allerede. Det er jo der Steinberger-gitarene også vinner. Det er bare… du får gitar hele veien! Det du gjør med gitaren, kommer igjennom. Så det er vel hovedgrunnen for mikrofonvalget.

Så du bruker EMG på alt nå?

Marius: Ja, nå er det stort sett EMG på alt sammen. Jeg har noen gitarer med Seymour Duncan mikrofoner på også, med straighte basser og de gamle Stratocasterstyle. Alle Telecasterne mine har enten Knut-pickuper (det snakkes om Knut Myrvoll, som har spunnet en del mikrofoner for Marius), eller Duncan Broadcaster, for det er den gitaren. Jeg vil skille veldig mellom dette her med att den gitaren skal gjøre alt, den skal funke live til alle fargene jeg trenger der, men når jeg er ute etter den spesielle sounden som er i en Telecaster, så det er på grunn av at den er laget sånn, at pickupene er sånn, osv.Det er også grunnen til at jeg bruker Gretsch også, for de den låter spesielt Gretsch!

Du har lyd i hue, ikke sant?

Marius: Ja det er sånn – noen ganger når jeg leter etter dén sounden, når vi sitter å snakker, at vi må ha den der (Danny) Kortchmar-tonen ikke sant? Fram med Gretsch’en!

Hva med dine andre gitarer?

Marius: Jeg hadde tre Gibson Les Paul Junior’er – de har jeg solgt. Jeg brukte de aldri. Det vil si – den ene ble brukt på en låt sammens med Dan Hylander, men den begynte å vise tegn på framskreden alderdom. Jeg har heller valgt å bruke den standarden jeg har til slide-spill, det er dessuten spiltter ny. Jeg har også min gamle Gibson Les Paul Custom Black Beauty, og en Gibson Explorer. Det er en ’76 resissue av Corina. Den exploreren er en meget spesiell gitar – den låter veldig spesielt.  Den låter ikks som en Gibson, på en måte så er den tynnere enn en  Les Paul, selv om det har mye av det samme trøkket. – men ikke så midrangeaktig. Arbeidsinstrumentene nå vil jeg ha mest mulig fleksible, og at de har – jeg holdt på å si – så lite egenkarakter som overhodet mulig. For det har jo også blitt slik at de gitarene jeg har, tilpasser jeg forsterkerene – og ikke omvendt. De Boogiene jeg nå har er så fleksible i seg selv, at det gitaren blir er en kontroller for hele det oppsettet. Det er jævlig rart, jeg har alltid byttet en hel del forsterkere opp gjennom tida. Spillt på det og det osv, men med Boogiene er det helt annerledes – det kan være verdens fineste AC-30, det er en nydelig DeLuxe reverb, en jævlig bra Marshall, der er alle de bra greiene i en amp – pluss at den har alle de profesjonelle greiene med tappninger bak og greier.

Du har simul-class på alt sammen?

Marius: Mark III Simul-Class i stort chassis, som faktisk låter annerledes enn de i små. Det kom inn tre topper når jeg fikk min. Den første jeg fikk, som var spesielt til meg, det var ikke Simul-Class – og det viser seg at de som har kjøpt Boogier på Guitar workshop – 95 prosent av de profesjonelle, de har kjøpt Simul-Class alle sammen.