Jeg velger å legge en ebok jeg gjorde for en tid tilbake ut i deler på denne bloggen. Den eboka hentet innhold fra et intervju jeg foretok med Marius Müller og Alf Christian Hvidsteen i september 1987. Da hadde Boom, Boom akkurat kommet ut, og jeg hadde lyst til å forsøke meg på en gjennomgang av den musikken som utgjorde det albumet. Eboka vil bli fritt tilgjengelig på Apples iBooks, samt at jeg vil gjøre klar en PDF av den komplette boka i enden – for de som måtte ha interesse av det.

Wicked Ways

Marius: Neste låt er ”Wicked Ways,” en låt i Tom Petty and The Heartbreakers gropa.

Affe: Det er produsentens sang til teknikeren det da.

Marius: Ja (latter)!

Affe: Wicked Ways, you got to change your wicked ways before you change me.

Marius: Bjerkestrands nydelige blåseriff der er hans faktisk, og det er faktisk litt av en studiohappening det. Det er en litt annerledes slutt på den. Jeg vet ikke hvor mye som er med av den på LP’en, men på CD’en er alt med.

Affe: Den er litt kortere.

Marius: På LP’en har vi stort sett beholdt låtene veldig straight – vi har ikke tatt med lange fader og sånt noe – men på CD’en har vi tatt med mye av det som skjedde etterpå liksom når hjernene begynte å koke inni der. Denne låta har en kvasi Van Halen slutt liksom, den er veldig rar. Den hører liksom ikke noe sted hjemme, men som var ganske tøft når vi gjorde det. Dette er faktisk et av de få sporene hvor det ikke er noen Steinberger eller noe sånt noe, utenom helt på slutten hvor jeg bruker en gammel Gretsch Chet Atkins – som er den elektriske gitaren på det kuttet. Dette er den Gretschen jeg kommer til å beholde faktisk.

Da går vi over til neste låt.

Blues Man

Marius: Neste er ”Blues Man,” som er det første sporet vi spilte inn av alle sammen. En ganske tradisjonell låt egentlig. Ketil Bjerkestrand på orgel.

Affe: Han er jo egentlig kirkeorganist – domkantor.

Marius: Han har et så ball orgelprogram i Oberheim Expanderen sin, som faktisk er noe av de fineste synthorgelet jeg har hørt. Der har han på Controller 2, modulasjonshjulet, regulerer hastigheten på Lesliene. Det er det i forbindelse med et ganske bra E-Mu sample også, det er et ordentlig bra orgel altså, som alltid sitter fint i et komp. Sånn gitarmessig, så blir det en ganske straight bluestone, og det blir spilt på en ESP Strat med EMG-mikrofoner – Otis Rush tone liksom. Det er vel hva jeg kan finne på å si om det.

Blast From The Past

Marius: Neste sporet er LP’ens ballade – ”Blast From The Past.”

Affe: Det er en fin låt da. De som har lånt øre til andre plater før har kanskje hørt låta tidligere.

Marius: Nemlig, den ble gjort på Hard Asfalt, filmen og LP’en.

Så du har omarbeidet den til denne innspillingen?

Marius: Du kan si den er egentlig ganske lik, hvor både Affe og jeg syns at det var en bra låt som det ville være synd om den skulle forsvinne ned med den LP’en.

Er det på grunn av at filmmusikk selger ganske dårlig?

Marius: Veldig lite!

Affe: Den låta er vel ikke laget for filmmusikk egentlig? Var det ikke sånn at når vi skulle gjøre filmusikken så hadde du den?

Marius: Ja, da hadde jeg den, og den passa fint inn i det hele. Det var en fin låt i seg sjøl. Jeg synes ikke at det er noe feil å spille inn en gang til, viss det er for noe liksom.

Særlig nå, og det argumentet at du kunne nå et publikum med den låta.

Marius: Ja, ikke sant. Det var derfor jeg våga, for jeg synes at dette var en av de bedre balladene jeg har skrevet noen gang.

Affe: Og så var det teksta da!

Marius: Co-forfatteren! En liten akustisk gitarsolo snutt der, noe vi har prøvd å få med på alle LP’ene – i alle fall på et sted. Martin HD2832, en sånn Shenandoah Martin.

Affe: En billig 32-bits type!

Marius: 32 trebits! Hvor vi også får vist fram Stratocaster Steinbergeren, på slutten der – på sitt aller vakreste. Veldig lekkert. Og så et veldig vakkert Fairlight stryk her på slutten, nattradioen.

Affe: Litt Fairlight perkusjon er det vel også.

Marius: Det er det også, ja, det er helt riktig. Ellers er det et interessant punkt at mye av klikktrackene er bygd opp med en Roland TR-727, som er et veldig vellydende apparat i forhold til pris. Det er veldig bra lyder i det.

Det er Rolands perkusjonsmaskin du snakker om nå?

Marius: Ja.

Er det lydene i den som får den til å stikke seg ut?

Marius: De er veldig umaskinelle, congaene er veldig fine – et veldig godt grunnlag. De er veldig lette å gjøre bra, det er ikke noen stygge frekvenser i dem eller noe sånt noe.

Affe: Det høres ut som gode samples.

Marius: Det gjør faktisk det. Jeg har også hele den i sampleform til (Akai) S-900’en min.

Har du ellers brukt noen programvare for bearbeiding av samplede lyder på datamaskiner, som Digidesigns ting?

Marius: Ennå har jeg ingen computer. Ketil har det faktisk, han viste meg det riktig kvikt en dag, og det så ganske interessant ut, men det var en svær materie det der altså. Jeg tror de to tingene som kommer nå – jeg tror sampling er sånn halvferdig på mange vis – som digital syntese, som for eksempel ”Softsynth.” Det er stor materie, jeg vil ikke involvere meg med så avanserte greier. Jeg vil heller lære meg det som er å lære av det vi holder på med. Som er, hva skal jeg si, tapbare som vi har råd til å holde på med. Jeg har ennå ikke noen datamaskin sjøl.

Men det er også brukt en del datamaskin i forbindelse med noen av sekvensene?

Marius: Ketils sequencer er jo Southworths ”Total Music,” som jo er et program for Macintosh. Det har vi brukt hele tida, et virkelig bra sequencerprogram altså. Det er liksom så enkelt at til og med jeg forsto det.

Det har jo noe med Macintoshfilosofien å gjøre, at brukerterskelen sitter så lavt. Du vil kunne bruke de fleste programmene relativt umiddelbart.Marius: Ja, den er såpass enkel å forstå. Så den har vi brukt hele tida – tvert igjennom.