Kan hende er det været i de siste dagene som har inspirert litt ekstra. Det er jammen ikke godt å vite, men jeg fikk en liten flashback for egen del når det dukket opp noen bilder fra en tur til Key West i Florida. Jeg tenkte jeg kunne dele noen av disse bildene via denne bloggen, og med det kanskje gi til beste noen inntrykk fra det området av USA. Jeg vet ikke hvordan det er med andre, men jeg har helt klart hatt stor glede av å lese en hel del rundt mye av det som har gjort det området til det det er i dag. For å gjøre det enkelt for de som eventuelt skulle begynne å tenke litt den veien for egen del også så kan jeg nevne en forfatter, med hovedkvarter i Miami, som både skriver på et ganske så greit og rett fram engelsk og som også er utrolig morsom til tider. Han benytter seg av krimformatet for å formidle noen av sine inntrykk og meninger om Florida i dag. Hans hovedanliggende er natur og miljø, og de bøkene han har skrevet har virkelig spisset noen av disse temaene på et skikkelig vis. Om man velger å lese han før man drar eller etterpå, er opp til enhver. Jeg hadde vært i Florida noen ganger før jeg snublet over han, og jeg har hatt stor glede av det hele veien. Navnet på forfatteren er Carl Hiaasen, og det skal ikke være vanskelig å finne bøkene hans. Jeg har som sagt valgt å lese dem på originalspråket, noe som for meg har vært viktig siden det har gitt en langt mer direkte forbindelse til det hele for egen del. Det var mer et innfall – før man setter i gang med det området det er snakk om.

Turen til Key West er på 260 kilometer fra Miami, og det hele starter ikke så lenge etter at man har passert den byen. Det er da hovedvei nummer 1 begynner på overfarten til den første øya i den kjeden som leder ut til Key West. Den første øya er Key Largo, på spansk kalt Cayo Largo og som ganske enkelt betyr stor øy. Key Largo er den største øya i kjeden, og med den har du kjørt inn i Monroe County. Key Largo kaller seg sjøl verdens hovedstad for dykking, og målet for de som kommer dit for dykking er korallrev som bare ligger noen få kilometer ut i havet fra Key Largo. Der foregår det også en hel del sportsfiske. Øya i seg sjøl er bygd opp av korallrester som ble til for svært lenge siden, det hele er av fossil karakter i dag, og det kom til overflaten etter hvert som vannivået sank. Det er ingen naturlige sandstrender på den øya. Det er det første stedet man kommer til når man setter kursen i retning av Key West, og det er flere steder hvor man kan gjøre et og annet stopp på Key Largo for å oppleve hva den plassen også er. Har man litt tid til overs gjør man nettopp det. Key Largo er plassert midt mellom Everglades nasjonalpark i nordvest og John Pennecamp Coral Reef State Park som ligger øst for øya. Det siste var den første undervannsparken i USA, som beskytter deler av Florida Reef, det eneste levende korallrevet i det kontinentale USA.

Det neste som kan nevnes i forbindelse med turen i retning av Key West er Seven Mile Bridge, som løper mellom Knight’s Key, som er en del av byen Marathon, og beliggende i det som gjerne beskrives som den midtre deler av Keys, og fram til Little Duck Key som er en del av den lavere delen av Keys. Den originale brua, som i sin tid ble bygd mellom 1909 og 1912 sto fram til 1935, da ble jernbanesporet ødelagt av en orkan som gikk over det området på Labor Day det året. Brua ble solgt til den amerikanske staten det samme året. Brua ble deretter satt opp for kun biltrafikk. Orkanen Donna i 1960 ga brua ytterligere skader. Den nye brua ble konstruert i tidsperioden fra 1978 og fram til 1982. Den gamle brua står fortsatt, men den buen som hadde blitt lagt til ble fjernet slik at brua nå framstår mer som en severdighet, og et sted som blir mye besøkt av folk som bedriver fiske fra den. Den ble stengt for all trafikk i 2008 etter at deler av brua som ikke hadde støtte begynte å gå i oppløsning. Det er under arbeid nå, og etter planen skal det bli tilgang igjen i løpet av 2021. All trafikk går nå på den nye brua. Der har man også plassert en akvedukt som bringer vann til de ytterste øyene i Keys, samt optiske fibre for bruk i forbindelse med all mulig kommunikasjon. Det å kjøre over den brua tar sine minutter, og underveis er det kun havet på begge sider du ser, samt det landskapet du kjørte ut fra, den lille øye du passerer underveis og fram til landing på den andre sida. Den lille øya er Pigeon Key, en øy som ble brukt som arbeidsleir i forbindelse med byggingen av brua.

Den nye brua har en lengde på 35.862 fot, eller 10.931 meter om man vil. Den er litt kortere enn den originale brua med sine 6,79 miles. I løpet av april hvert år blir brua stengt i to og en halv time for noe de kaller Seven Mile Bridge Run, som er et uhøytidelig løp for alle som måtte ønske å delta. Det er gjerne et sted rundt 1.500 deltakere på dette løpet, som gjøres for å minnes rekonstruksjonsprosjektet for Florida Keys bruer. Det er et ganske flatt løp hele veien, og slik været gjerne er på den plassen må man også regne med en hel del sol under den tida det tar å gjennomføre – om man skulle fristes til å være med på noe slikt. Brua har dessuten også vært en del av en del fjernsynsserier og filmer underveis, som for eksempel Licence To Kill, True Lies, 2 Fast 2 Furious og Brun Notice for å nevne noen høydepunkter. Er det noe man virkelig får med seg når man begynner å kjøre rundt i USA så er det følelsen av å ha sett ting tidligere, noe som ikke er så merkelig med tanke på hvor mye av de ulike landskapene og byene som får plass i serier og filmer.

Det tar noen timer å kjøre hele strekningen fram til Key West, og når er framme på den plassen kommer man ikke lenger – om man da ikke skulle ha en amfibiebåt, eller skulle velge å gå ombord i en båt for å utforske området videre. Cuba er ikke langt unna når man først er på Key West. Det er kun snakk om 177 kilometer i luftlinje. Key West er et sted hvor man enkelt kan gå mellom alt på den øya. Det er ikke store plassen egentlig. Det meste skjer langs Duval Street, som er den sentrale gata i den byen. Den løper på tvers fra The Southernmonst Point i USA og over til Mallory Square. Man kan starte dagen ved den lille stranda på det sydligste punktet i USA og så gå gjennom Duval Street for å oppleve solnedgangen på Mallory Square. Key West er omtrent 6,4 kilometer lang og 1,6 kilometer bred. Området fra Miami Beach til Key West er det eneste området i USA som aldri har registrert frost, og temperaturen på Key West er svært jevn gjennom hele året, preget som det er av sitt tropiske savanneklima. Den kaldeste måneden er i januar mens den varmeste er juli, men som man nok kan forestille seg så er dette noe som mest vil føles som behagelig sommer for en nordbo uansett når man måtte velge å ta seg en tur til Key West.

Skulle man planlegge en tur kan det være greit å vite at Key West har to sesonger, en tørr og en våt. Den tørre løper fra november og gjennom april. Den sesongen er stort sett fylt med sol og tørt vær. Fra mai og fram til oktober finner man den våte sesongen. Det vanlig er da at det gjerne kommer en massiv omgang med regn på morran og formiddagen, for deretter å klarne opp med sol resten av dagen. Det er i grunnen ikke så ille, og det regnet gjør er også å rense opp lufta ganske godt, og gi fart til naturen. Det man gjerne vil unngå er orkaner, så når de varsles vil man kanskje heller trekke litt lenger opp i staten Florida, eller rett og slett dra til en annen plass for noen dager.

Eierskapet til Key West har ikke alltid vært like enkelt. Tilbake i 1815 besluttet og overdra Key West til en person ved navn Juan Pablo Salas. Han var offiser ved den spanske marines artilleripost i St. Augustine litt lenger nord i Florida – og den eldste byen i USA i dag. Når så Florida ble overført til USA i 1821 ble Salas så ivrig etter å selge øya at han begikk kunststykket å selge det to ganger. Først for en seilbåt verdsatt til 575 dollar til generalen John Geddes, som tidligere hadde vært guvernør i South Carolina, og deretter til den amerikanske forretningsmannen John W. Simonton under et møte de hadde på en kafé i Havanna på Cuba i 1822 til en sum tilsvarende 2.000 pesos. Geddes mislyktes i sitt forsøk på å overta øya, og det første og fremst fordi Simonton hadde litt bedre kontakter i Washington D.C.

Det har vært en original befolkning på Key West, nemlig folk fra stammer som Calusa og Tequesta, som befolket øya i sin tid. De siste originale beboerne på Key West var Calusa, som ble fraktet til Cuba når Florida ble overført fra Spania til England i 1763. Det var helt klart ikke noe mindre primitivt eller brutalt på den tida heller. De man ikke ville ha med videre ekspederte man på et eller annet vis – Calusa som seg i alle fall ut i live, men samfunnet de levde i ble dratt opp med røttene fullstendig.

Det originale navnet på Key West er Cayo Hueso. Det betyr bokstavelig talt beinøya. Det sies at stedet var fylt opp med beinrester etter tidligere beboere, og at Key West for deres del ble en form for felles gravlund.

Det er ikke så mye man ser av den historien når man befinner seg på Key West i dag. Der er det mest USA som er til stede på alle mulige måter. Det er et sted som har trukket til seg svært mange folk opp gjennom tidene, og en plass man kanskje kan tenke seg å ta en tur innom kan jo være Hemingway House, huset etter Ernest Hemingway. Det er omvisninger på den eiendommen hele tida, og man er får et inntrykk av hvordan han bodde, levde og ikke minst skrev i det huset. Boka, som seinere også ble film, Den Gamle Mannen og Havet, fant sin inspirasjon i det som Key West, naturen og folket der var i stand til å levere. Kattene, som fortsatt bebor det huset, er av et litt sjeldent slag siden de har en tå ekstra på hver pote sammenlignet med andre katter. Hagen er dessuten full av små gravstøtter til minne om tidligere katter. Huset er det første du kommer inn i når du går inn på eiendommen. Like bak huset, og ved siden av et romslig badebasseng, ligger det annekset som Hemingway benyttet som sin skrivestue. Huset, på 907 Whitehead Street, var en bryllupsgave til Paulines og Ernests bryllup i 1931, gaven ble gitt av Paulines onkel Gus Pfeiffer. Bassenget var noe Ernest Hemingway fikk bygd. Det kostet 20.000 dollar å bygge i 1937-38 (tilsvarende 286.000 dollar i 2018). De litt overraskende kostnaden fikk Hemingway til å plassere en penny i sementen på patioen i den nordlige enden av bassenget, og sa: «Her, ta den siste pennyen jeg har!» Ernest Hemingway var ikke ukjent med det å ta seg en drink eller flere, og hans favorittsted er fortsatt i drift på Key West, Sloppy Joe’s Bar. Den du kommer til å dag er ikke den Hemingway gjerne frekventerte, hans versjon var litt mindre og lå litt på siden av Duval Street, som jo er den gata man gjerne beveger seg fram og tilbake på når man er på den plassen. Duval Street strekker seg skrått på tvers over Key West over en distanse på 1,8 kilometer.

Rett ved siden av Hemingway House står fyrtårnet på Key West, og med en høydeforskjell på bare noen få meter skal man ikke veldig høyt opp før man ser hele øya. Det å ta turen opp i det tårnet gir dessuten også litt ekstra mosjon siden det kun er trapper i det bygget.

President Harry S. Truman valgte å plassere sitt sommersted på Key West, eller Winter White House som det gjerne ble kalt. Ville man ut og vekk fra et litt hustrig Washington D. C. Under vinteren var Key West en fantastisk sommerplass, for å si det slik. Like ved Mallory Square er det også et museum som forteller en hel del om historien til Key West, og ikke minst mye om det som har blitt dratt opp av havet i det området. Når man så har vandret rundt noen timer på den plassen, for dette er absolutt en plass å vandre rolig rundt på, så kan man sette ned godt ned på en eller annen restaurant, kaffebar eller annen bar, og så bare suge inn av inntrykkene og også forberede noen av de man også gjerne vil få med seg mens man er der. Tar du først turen så sørg for at det blir noen dager. Det vil du garantert ikke angre på.