På denne dagen, 19. april i 1934, for eksakt 85 år siden, ble Bruce F. Swedien født i Minneapolis i Minnesota, USA. Han var tidlig i gang med det han virkelig ønsket å gjøre ut av livet sitt, og som enebarn opplevde han nok også litt ekstra oppmerksomhet. Han fikk sin første opptaker allerede som tiåring. Det var en direktegraverende maskin, og med den begynte hans reise inn i innspillingens verden. Han var heldig siden hans foreldre ga han ikke bare den muligheten, men også tillot han å drille hull i veggene for å sette opp et studio han kunne jobbe i og med slik han forestilte seg at det skulle være. Allerede som fjortenåring begynte han å jobbe for et studio basert i en kjeller i hjembyen sin, og det hele skjøt bare fart derfra.

En må huske på at dette var like etter annen verdenskrig, så ressursene var relativt begrensende. Fordelen var helt klart at han var klar for større oppgaver etter hvert som mulighetene begynte å by seg. Han kombinerte dette med teknisk utdanning for sin egen del, noe som ga han en grunnleggende forståelse for hva det var som foregikk i det arbeidet han gjerne ville utføre. Når faren hans spurte han om hva han ønsket med livet sitt svarte Bruce ganske enkelt Make Mine Music, og det var nettopp slik det ble. Den første halvdelen av femtitallet ble benyttet i Minneapolis, hvor han også bygde opp sitt eget studio sammen med sin kone Beatrice, eller Bea som alle kjenner henne som, og det studioet står faktisk den dag i dag etter at det ble overtatt av andre når Bruce valgte å reise videre. Behovet for litt mer omfattende utfordringer brakte han til Chicago hvor han begynte å jobbe i Universal Studios, og han mentor der var ingen ringere enn Bill Putnam. Chicago var en plass som på den tida var svært så viktig innenfor musikk i USA. En ting var bluesartister, og Bruce hadde en del oppdrag med noen av de fremste innen det feltet også, artister som Jimmy Reed, John Lee Hooker og et live-album med Muddy Waters. Hos Universal fikk han jobbe med folk som Count Basie og duke Ellington, og det var også i arbeidet med Count Basie han først kom i kontakt med Quincy Jones. Det møtet ble vitalt for hans framtid skulle det vise seg.

Mitt første møte med Bruce var ganske så mye seinere, i juli 1989, og da hadde han allerede lagt bak seg en hel del arbeid som har blitt stående som en påle både når det gjelder musikken og teknikken, for at Bruce virkelig har vært med på å utgjøre en forskjell når det gjaldt alt det er det ingen tvil om overhodet. Mitt første møte med Bruce har jeg beskrevet i en tidligere blogg på denne plassen, så for de som har interesse av det så ligger den og venter.

Jeg regner meg sjøl som heldig, hvor noe som mer kan betraktes som en tilfeldighet har ført til at jeg har både blitt kjent med Bea og Bruce, og også fått et innblikk i metoder og yrkesetikk som jeg virkelig har satt stor pris på. Det å kunne være til stede når Bruce har utført sin profesjon, på sitt unike vis, har vært så stort at jeg vanskelig kan fatte det egentlig. Det å kunne sitte på fanget til Bruce og få forklart hvordan han har nærmet seg og løst ulike oppgaver har vært en spesiell opplevelse. Dette er noe som har foregått i ulike studioer opp gjennom disse årene, og også en hel del tid i hans ulike hjemmestudioer på de ulike stedene han har bodd under den tida jeg har kjent han. Så har da Bruce også vært en som hele tida har hatt en stor vilje til å formidle alle sine erfaringer til de som måtte ha interesse av det, og siden jeg også har fått være med på en del av det, så vet jeg jo utmerket godt at vi snakker om en hel del folk. Det bidro også en hel del at man var en del av de som sørget for at han fikk akkurat de forsterkerne han ønsket seg fra det norske firmaet Electrocompaniet, etter et innfall, eller shining, Nils Bjarne Kvam fikk, og hvor Per «Abe» Abrahamsen var med på det hele med en gang.

Det å henge med Bea og Bruce har inneholdt svært mye det må sies. En ting er historiene og historien, noe ganske annet hvordan dette hele tida har strukket inn i den tida man til enhver tid befinner seg i. Det har vært med på å utvide kontaktfeltet betraktelig, og man har ikke minst fått anledning til å treffe en hel del andre folk i og rundt denne bransjen som man også har lært en hel del av. Sånn sett har det aldri vært et kjedelig øyeblikk i selskap med Bea og Bruce. Og nå runder Bruce 85 år. Bea følger etter i november, og sammen har de hatt et liv sammen som har vært i sytti år som ektefeller. De var knapt ut av tenårene når de ble gift, og Bruce ynder å fortelle om deres første møte i Minneapolis. Bruce var bare noen få måneder gammel, men mora til Bea gikk gravis med henne. Det møttes igjen når Bea kom hjem med familien etter en del år i Nagaland i India, hvor hennes far hadde arbeidet som misjonær blant hodejegerne i den delen av India. De har vært sammen siden, og det i seg sjøl sier en hel del om dem.

At Bruce står i en klasse for seg er det ingen tvil om, og det å ha fått innblikk i mye av det han har gjort, og ikke minst hvordan det har blitt gjort. Oppleve han i studio opptatt med det som har vært livet hans kan gjøre noen og enhver ydmyk. Det å sette seg ned sammen med han i hans hjemmestudio, eller rundt et og annet måltid, og så få del i alt dette har vært smått utrolig. Når Bruce sier at han hater hemmeligheter så slår det også ut i måten han ar levert fra seg av alt det han har vært med på. Jeg spurte han en gang om han ikke var redd for at noen på det viset kunne gå inn og rane hans egenskaper. Det var han ikke engstelig for overhodet, som han sa det – det er i enden Bruce Swedien folk har spurt etter. Om akkurat det vet man en hel del mer om når man har fått en solid jafs av alt det han har vært gjennom svært mange år. Det er da man lærer at Bruce Swedien er en hel del mer enn det som først møter en – han er Bruce Swedien, og akkurat det er han helt alene om. Når man har sittet i studioet hans og blitt presentert for mye av det han har gjort så vet man nettopp det.

Jeg er så smått i gang med å gjøre klar en norsk versjon av boka til Bruce om tida i studio med Michael Jackson. Den foreligger på Apples iBooks – https://itunes.apple.com/no/book/i-studio-med-michael-jackson/id1372552338?l=nb&mt=11 – og det er også en papirversjon under arbeid. Der vil man få tilgang til en hel del mer informasjon, og historier. Hvordan de norske forsterkerne fant veien fram til albumene til Michael Jackson har jeg beskrevet i en annen blogg på denne plassen. Det er bare å ta turen gjennom for å sjekke ut alt dette.

Jeg slutter meg i alle fall til alle de som gratulerer Bruce med de 85 årene – hvilken reise det har vært!